Plastparadokset

Nordmenn elsker taco. 80 prosent av nordmenn under 40 år spiser meksikansk mat minst én gang i måneden, helst på fredager (Ipsos, 2017). For å kunne spise taco trenger vi en gullrekke av ingredienser, som tacolefser, kjøttdeig, revet ost, salat, tomat, agurk og rømme. Alle disse produktene er pakket i plast, og hvis du ønsker å dra på litt ekstra med hjemmelaget guacamole, er den spisemodne avokadoen også pakket i plast. Til sammen blir det litt av en plastfiesta. At et måltid genererer så mye plast, kan gi en ettersmak som er bitrere enn lime. Men, blir det bedre uten plastemballasje?

1. Plast som miljøversting

Etter at en hval strandet på Sotra, med 30 plastposer og mindre plastemballasje i magen, har det vokst fram et enormt plastengasjement. Forskerne har visst det lenge, at plasten finnes overalt, men nå har du og jeg også blitt klar over det. At det er plast i havet, i fiskene, i fuglene og i menneskene. En fersk studie viser at vi på verdensbasis i gjennomsnitt får i oss fem gram plast i løpet av én uke, bare fra vannet vi drikker (WWF, 2019). Fem gram tilsvarer vekten av et kredittkort.

På havets bunn

Tidligere i år ble en rekorddykker slått av en plastpose. Den hadde rukket å nå havets dypeste punkt, Marianergropen, lenge før dykkeren kom seg ned på 10.928 meter. Vi vet at 43 prosent av plasten i havet er et resultat av enkeltpersoners forbruk på land (Hold Norge Rent, 2018). Det betyr at plasten i havet er ditt og mitt søppel. Vi vet også at det oftest er produktene vi bruker på farta som finner veien til havet og strendene. Drikkeflasker, ispapir, sjokoladepapir, smoothieposer, takeaway-kopper og yoghurtbegre. Når vi rydder strender, eller tar #5forhvalen på vei til bussen, er det sjelden vi finner emballasje fra agurk og gulrøtter. Plastemballasjen vi tar med oss hjem fra butikken er vi stort sett flinke til å sortere, den havner i verste fall i restavfallet.

2. Plast som miljøhelt

Emballasje er det første vi møter når vi kjøper et nytt produkt, og den har hovedsakelig fire funksjoner. Den skal beskytte produktet, øke holdbarheten til produktet, gi informasjon om produktet og selge produktet. Hvor mange av oss har vel ikke blitt lurt av en “fresh” innpakning, og dypt skuffet når vi smaker på selve produktet? Men, for tiden er det kanskje enda flere som blir skuffet over at maten de kjøper i det hele tatt er pakket i plast. “Unødvendig plastemballasje” har blitt et buzzord, men hva er egentlig unødvendig plastemballasje? Og er det i frukt- og grøntavdelingen vi bør redusere plastbruken, sånn som et opprop med nesten 100.000 underskrifter krever?

Salat på samvittigheten

I Norge kaster vi i snitt 73 kilo mat i året, som kunne og burde vært spist. Husholdningene står for 58 prosent av dette, til sammen cirka 230.000 tonn, og 25 prosent av dette er frukt og grønnsaker (Matvett, 2017). Vi har med andre ord mange salater og tomater på samvittigheten. Når maten er pakket inn i riktig emballasje, og oppbevares i riktig temperatur, øker sjansen for at den blir spist opp. Det er bra for miljøet. Matsvinn står for cirka åtte prosent av verdens klimagassutslipp, og det kreves i snitt fem ganger så mye energi når vi produserer mat, enn når vi lager plastemballasje. I tillegg slipper matproduksjon ut seks ganger så mye CO2 (Nofima 2016).

Forlenget holdbarhet

Matforskningsinstituttet Nofima har undersøkt hva som skjer med frukt og grønnsaker når de er med og uten plast, i og utenfor kjøleskapet. Det gikk verst med frukten og grønnsakene som lå uten plast og i romtemperatur. Gulrøtter og reddiker mistet for eksempel 90 prosent av vanninnholdet og skrumpet helt inn. Mens frukt og grønt i kjøleskapet uten plast mistet en del fuktighet, holdt frukt og grønt i kjøleskapet med plast seg aller best (Nofima, 2019). Plast tar vare på maten og gjør at den varer lenger, men for at miljøregnskapet skal gå opp, må vi bli flinkere til å spise opp maten. Det er fordi vi ikke alltid er det, at for eksempel skivet ost har et bedre miljøregnskap enn en helt ost. For selv om den skivede osten har mer emballasje per kilo, kaster vi sju prosent av skivet ost, mens tallet for hel ost er 12 prosent (Nofima, 2016). Kutter vi plastemballasje for å være miljøvennlige, men ender opp med å kaste mer mat, går klimaregnskapet i minus.

Når utsiden teller

Løfter vi blikket fra frukt- og grønnsaksdisken, til for eksempel nærmeste elektronikk- eller leketøysbutikk, får begrepet “unødvendig plastemballasje” bein å gå på. Emballasjen som brukes her skal ta vare på produktene, men dette er ikke ferskvarer på samme måte som mat. Emballasjen blir brukt aktivt for å selge produktene og er derfor ofte svært overdimensjonert. Trenger egentlig minnebrikken og lekebilen emballasje som er mangfoldige ganger større enn det de selv er? Potensialet for å kutte i plastforbruket her er enormt, og nå forsøker blant annet Jernia å gjøre noe med det.

3. Plast som later som den ikke er plast

Plast er et fleksibelt materiale med gode egenskaper. Det er billig å produsere, og det veier lite, noe som også gjør at transporten blir miljøeffektiv. Men, plast er også en av vår tids største miljøutfordringer. Det har skapt et enormt engasjement hos befolkningen og miljøorganisasjoner, men også hos de kommersielle aktørene, som vet at miljøvennlige produkter er et tidsriktig valg. Mens mange protesterer høylytt mot plastbruken, forsøker produsenter å få ut produkter som gir deg følelsen at du er med på å løse plastproblemet – og med det, få god samvittighet når du velger deres produkter. At noe kalles miljøvennlig gir også en høyere betalingsvilje.

Miljøvennlig plast – bare søppel?

Det kommer stadig flere grønne produkter på markedet, som gir deg en følelse av at du gjør noe miljøvennlig når du kjøper det: bioplast, komposterbar plast og nedbrytbar plast. Men hva betyr egentlig det, og finnes det et alternativ som både løser etterspørselen av plast, og miljøutfordringene som dagens plastbruk fører med seg? Forskere, miljøvernorganisasjoner og produsenter strides om svaret, men den foreløpige konklusjonen er: “dessverre ikke.” Vi forteller litt om hvorfor.

Bioplast er produsert av biomasse, for eksempel cellulose, mais, sukkerrør og vegetabilske oljer. Det er ingen krav om hvor mye biomasse det skal være i produktet før det kan kalles bioplast. Derfor kan innholdet av biomasse være så lavt som 20 prosent, mens resten er fossilt, dvs oljebasert. Det er strides om det er nok landareal og dyrkbar mark til å produsere nok bioplast som kan erstatte den fossile delen, uten at det vil gå drastisk utover matproduksjonen på kort og lengre sikt.

Komposterbar eller nedbrytbar plast kan både være laget av biobasert og fossilbasert plast. Det som skiller denne plasten fra “vanlig” plast er at den brytes raskere ned, noe som også gjør den lite egnet til materialgjenvinning. Nedbrytbarheten måles i kontrollerte former ved 58 varmegrader, og disse forholdene finner vi ikke igjen i naturen. I naturen vil derfor prosessen gå mye saktere. Når komposterbar eller nedbrytbar plast havner på avveie i naturen, brytes den raskere ned til mikroplast, raskere enn vanlig fossil plast.

4. Plast i perspektiv

Kort oppsummert kan vi si at plastemballasje tar vare på maten, men at det er for mye plastemballasje, fordi den er så billig å produsere. Derfor kaller vi det plastparadokset. Det er også lett å glemme at det finnes plast i det meste vi omgir oss med, ikke bare rundt maten i bæreposen. Plastforsøpling har blitt et globalt problem, og skal vi få bukt med det, må det tas grep. Produsentene må kutte plast der de kan, og i høyere grad benytte seg av resirkulert plast. Myndighetene må legge til rette for at det faktisk skjer, ved å gjøre det lønnsomt å velge resirkulert plast framfor fossil plast. I dag er situasjonen motsatt.

Og vi? Som forbrukere har vi mer makt enn vi tror. Produsentene slåss om oppmerksomheten vår. Kjøper vi “ostesticks” som er pakket i plast, som igjen er pakket i plast, er det det butikkene kommer til å tilby oss. Vi har makt gjennom valgene vi tar, hver eneste dag. Vi kan også bidra ved å begrense plastbruken vår, og kildesortere plastemballasje så den kan brukes på nytt. Sammen kan vi være med på å redusere behovet for å hente ut fossile råvarer, og ikke minst, bidra til å redusere omfanget av miljøutfordringer plast fører med seg. Og det gir en enda bedre smak i munnen enn fredagstaco.