Plast og politikk:
Plastelefanten i rommet
Skal plastproblemet bli mindre, må produksjonen av plast ned. Likevel er dette sjelden et hovedtema i plastpolitikken. Foto: Peter Mydske/Stortinget
Det største problemet med plasten er de enorme mengdene plastproduktene som produseres og distribueres.
Forskningsprosjektet REDUCE (OsloMet) har undersøkt nasjonal og internasjonal politikk knyttet til plast. Det politiske fokuset ligger i dag på resirkulering, plastfrie alternativer og flerbruk fremfor engangs. Politikken rettes i liten grad til de store volumene, men blir mer symbolpolitikk å regne ifølge forskerne, som å kutte plastsugerør.
Hvorfor er det så vanskelig å løse plastproblemet?
At plast er et problem, og at politikere ofte snakker om det, kan de fleste være enige i. Men hvis alle er enige om at plast er et problem, hvorfor er det så vanskelig å finne gode løsninger?
En forklaring kan være at vi ikke er enige om hva plastproblemet egentlig er. En annen forklaring kan være at vi velger å ikke snakke om det aller vanskeligste: At verden må produsere mindre plast.
Sortere har vært med på et forskningsprosjekt som stiller et litt annerledes spørsmål: Kan det politikerne velger å snakke om – eller det de lar være å snakke om – være en del av plastproblemet?
Hva er egentlig plastproblemet?
Det finnes ikke ett plastproblem. Det finnes flere. Alt kommer an på hvilken del av plastens liv man ser på: når den produseres, brukes eller kastes.
- Når plasten produseres, bidrar den til utslipp.
- Når den brukes og kastes, forurenser den natur og dyreliv.
- Når den brytes ned, blir den til mikroplast som kan havne i kroppene våre.
Plast kan være flere problemer på én gang: et miljøproblem, et klimaproblem, et avfallsproblem, et forbruksproblem og et helseproblem.
Når problemforståelsen spriker, blir det vanskelig å samle seg om felles løsninger. Forskerne på OsloMet viser at måten plastproblemet forstås på, også former politikken som lages.
Som de selv skriver:
Vår grunnleggende antagelse er at måten beslutningstakere forstår og tolker plastproblemet på, påvirker politikken som innføres for å redusere plast.
Harald Throne-Holst og Arne Dulsrud, REDUCE
Foto: Peter Mydske/Stortinget
Hvordan snakker politikere om plast?
For å undersøke hvordan politikere jobber med plast har forskerne analysert lover og regler om plast fra EU, Norge og norske kommuner fra 1994 til 2024.
De fant at plastproblemet over tid har blitt forstått på fire ulike måter – fire bølger av plastpolitikk:
1: Den synlige forurensningen
2: Forsøpling og fyllinga
3: Plastavfall som en verdifull ressurs
4: Mikroplast og menneskehelse
Fire bølger – fire løsninger
Måten vi snakker om plast på har endret seg over tid. Noen problemer har vært lette å snakke om. Andre har vært lettere å la ligge.
På 1990-tallet handlet plastpolitikken først og fremst om synlig forsøpling og avfall. Senere fikk gjenvinning større plass, med panteautomater og sorteringsordninger. De siste årene har oppmerksomheten i økende grad dreid seg mot sirkulær økonomi og mikroplast, som trekkes fram som et av de mest akutte problemene.
Forskerne ved OsloMet beskriver dette som fire bølger i hvordan plastproblemet forstås og håndteres.
- Når plast forstås som forurensing, blir løsningen opprydding.
- Når plast ses som avfall, handler politikken om bedre innsamlings- og gjenvinningssystemer.
- Når plast er en ressurs, rettes tiltakene mot økonomiske insentiv til kildesortering og å samle inn plastavfall.
- Når mikroplast løftes fram, forsøkes det å gi plasten en økonomisk verdi.
Mange av disse tiltakene er viktige.
Men ser du hva som ikke tas opp?
Ding-ding: produksjonen av ny plast.
– Vi kan ikke lenger lukke øynene. For at skal vi få bukt med plastproblemet, må verden produsere mindre plast.
Marie Hebrok, REDUCE / OsloMet
Marie Hebrok, forsker ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, Forbruksforskningsinstituttet SIFO
Plastproblemet som står uløst
Selv om plastproduksjonen av og til nevnes, blir den stort sett stående urørt og usnakka, som en blank, fargesterk elefant i rommet.
I stedet legges mye av ansvaret på oss som forbrukere: Vi skal velge plastfrie produkter, sortere riktig og bruke plast smartere. Når blikket rettes mot forbrukerne, havner produksjonen i blindsonen.
Dette henger også sammen med økonomi. Olje er big business, og det å produsere mindre plast betyr derfor å utfordre sterke interesser.
Derfor ender mange politiske tiltak med å handle om avfall og forbruk – ting det er lettere å snakke om, og lettere å bli enige om.
Når ansvaret havner hos oss
De siste årene har mange av oss kuttet i bruken av plastposer, etter at politiske tiltak har gjort dem kjempedyre. Vi bruker handlenett i stedet – eller fyller lommer og bærer over evne, når vi har glemt nettet og nekter å betale over sju kroner for en pose.
Tiltak rettet mot oss forbrukere kan være viktige, og de små tingene vi gjør har noe å si. Men hvis plastproblemet faktisk skal bli mindre, holder det ikke bare å snakke om plastposer, plastsugerør og bruskorker. Vi må også snakke om hvor mye plast som produseres.
– Ellers blir det litt som å tømme badekaret med teskje mens kranen står på full guffe, sier Marie Hebrok, forsker ved OsloMet.
Hva må til for å produsere mindre plast?
Forskningsrapporten gir ingen enkel oppskrift. Men den peker på noe grunnleggende: Det vi velger å gjøre til selve problemet, former løsningene vi får.
– Det er som å prøve å tømme badekaret med teskje, mens kranen står på full guffe.
Marie Hebrok, REDUCE / OsloMet
Skal plastproblemet faktisk håndteres, må vi begynne å snakke om det vi ikke kommer utenom. At verden må produsere mindre plast.
Ikke fordi plast må bort, men fordi mengdene har blitt for store. Plast kan både være nyttig, praktisk og smart. Problemet er at vi lager og bruker altfor mye av den.
Det handler ikke om å fjerne plasten helt – men om å bruke den klokt, og redusere mengdene i omløp.
Så lenge vi unngår å snakke om produksjonen, elefanten, snakker vi egentlig ikke om plastproblemet.
OsloMet: Forskning på plast i hverdagen
REDUCE er et forskningssamarbeid som undersøker hvordan plastbruk er en del av hverdagen – og hva som skal til for å bruke mindre plast. Sortere og LOOP Miljøskole er med som partnere for å koble forskningen til både praksis og undervisning.
Plast i hverdagen – på godt og vondt
Plast er blitt en del av hverdagen vår – ofte uten at vi tenker over det. Her har vi samlet innhold fra forskningsprosjektet REDUCE, som Sortere deltar i, som undersøker hvorfor plast brukes så mye, hva politikken tar tak i, og hva som faktisk kan bidra til mindre plastbruk.
Plast i hverdagen
Plast i det moderne Norge
Plast er en del av vår hverdagskultur. Uten tvil har plasten bidratt til det stadig voksende søppelberget. Temaet for utstillingen er produksjon og bruk av plast i et historisk perspektiv. Her kan du se maskiner som har laget plastprodukter for industri, husholdning og klær.
Utstilling om plast på Teknisk museum
Undervisningsopplegg om plast fra LOOP Miljøskole
LOOP Miljøskole har utviklet undervisningsressurser basert på REDUCE-prosjektet. Her finner du ferdige opplegg om plast i hverdagen og bærekraft – tilpasset ulike alderstrinn og gjeldende læreplaner.
Undervisningsressurser om plast
Plastbantarna – én måned uten plast
Plastbantarna (Plastkutterne) følger en familie som forsøker å leve uten plast i én måned. Eksperimentet har blitt både dokumentar og utstilling – og gir et sjeldent innblikk i plastens plass i hverdagen.
Se filmen om familien