Kan vi leve uten plast?

I Tallkrogen i Sverige, like utenfor Stockholm, bor en helt vanlig familie på fire som snart skal bli del av et uvanlig eksperiment. Walter, Emelie, Henry (7) og Anna (3) lever et helt vanlig liv, helt til en stor gruppe forskere og hjelpere en dag banker på døra og begynner å bære alt som er laget av plast ut i hagen.

Bamser. Joggesko. Regntøy. Badeleker. Støvsugeren. 

Nå skal familien leve som de pleier i en måned, bare uten all plasten. Er det i det hele tatt mulig?

Plast i hverdagen

Sortere har vært med på forskningsprosjektet REDUCE, som har undersøkt hvordan plast er vevd inn i hverdagslivet, og hvorfor det er så vanskelig å redusere plastforbruket – selv for dem som ønsker det.

I dag vet vi at det produseres for mye plast, og at plasten er et stort problem for miljøet vårt. Samtidig vet vi lite om hvordan plast faktisk brukes i hverdagen og hvilken rolle den spiller i nesten alt vi gjør, ofte uten at vi tenker over det.

Når forskerne ser på plast som en del av hverdagen, håper de å finne ut hvordan plastbruken kan reduseres på en meningsfull måte, og hvordan en mer bærekraftig hverdag kunne vært. Hvordan kan et liv med mindre plast se ut i praksis?

Den modige familien i Tallkrogen tar én for laget for å finne ut av akkurat det.

Hvorfor bruker vi så mye plast?

Plast har blitt et av de mest brukte materialene i livene våre, ofte uten at vi tenker over at den er der. Om tiden vi lever i blir oppkalt etter et materiale, sånn som jernalderen, vil den kanskje bli kalt plastalderen.

Plast kan være hard eller myk, synlig eller nesten usynlig. Den brukes i alt fra matbokser, leker og bildeler, til poser, klær og møbler – og etterligner ofte materialer som glass, tre og skinn. Derfor er det ikke alltid lett å se hva som faktisk er plast.

Plast er både billig å produsere og bruke, og på toppen av plastkransekaka kan mye plast kastes etter engangsbruk. Mye plast er laget for “dett var dett og ferdig med den saken”.

Bare tenk på plasthansker. Våtservietter. Bleier. Ofte finnes det ikke gode nok alternativer til plast. Eller så krever alternativene mer tid, mer penger og mer arbeid.

Tanken på et liv helt uten plast kan bli så komplisert at det føles mest som et tankeeksperiment. Hvordan skulle du erstattet sykkelhjelmen, som er av plast, og barnebilsetet, som også er det?

Det handler ikke om forbrukernes vilje. Vi møter plast overalt fordi produsenter lager og selger helt enorme mengder plastprodukter. Når plast er det enkleste og billigste – og kanskje det eneste reelle valget – er det plasten som vinner.

Les mer om plast og politikk og “Plastelefanten i rommet”.

Plastfrie alternativer i hverdagen

Eksperimentet i Tallkrogen viser at plasten er vevd inn i så og si alt vi gjør. Men, det viser også at plasten ikke alltid er så uerstattelig som den kan føles.

Etter at plasten flyttet ut av huset, flyttet de plast- og giftfrie alternativene inn. Ut med gult, rødt og blankt, inn med naturfarger, treverk og metall. Dette skjedde ved hjelp av Katja Pettersson, lektor i design. Hun jobber med hvordan man kan bytte ut plasten med mer bærekraftige materialer, allerede i morgen. 

Plastboksene ble erstattet av metallbokser, plastbeholderne av glasskrukker. Og sofaen? Den ble byttet ut med en i lin, dun og kokos.

– Jeg trodde det skulle være kjempevanskelig å finne alternativer til plastproduktene vi har i et hjem, men det har ikke vært vanskelig i det hele tatt. Det finnes allerede alternativer på markedet som er bærekraftige, i tillegg til at man kan kjøpe mye secondhand fra før plastens tid, sier Pettersson. 

Det betyr ikke at alt kan erstattes, men at noe plast i hverdagen er enklere å bytte ut enn det kan virke som. 

Fra 400 kilo til fem esker

En måned senere kunne all plasten komme tilbake til det røde huset i Tallkrogen. Det var bare én ting: Familien ville ikke ha den tilbake.

Av rundt 400 kilo plast som ble fjernet fra hjemmet, ville familien bare ha tilbake fem esker. Mye av plasten var erstattet med gode, plastfrie alternativer forskerne hadde gitt dem. Andre ting klarte de seg fint uten – ting de hadde kjøpt, men egentlig ikke trengte. Greier det bare var godt å bli kvitt.

Dette stemmer godt med det forskerne ser: Det er plasten vi egentlig ikke trenger, som er lettest å kutte.

Plast trengs noen steder – for eksempel i medisinsk utstyr og i ting som må være lette og vanntette. Men vi bruker den også mange steder der vi egentlig kunne klart oss uten.

Billige leker som raskt blir ødelagte, er én ting vi ikke trenger. Tegneseriehefter med plastduppeditter i er en annen.


Noe plast er vanskelig å erstatte – annen ikke

Et plastfritt samfunn er ikke realistisk. Plast er blitt en del av hverdagen vår – av hvordan vi lager mat, tar vare på barna og får hverdagen til å gå rundt. Å kutte plast handler ikke bare om hva vi kjøper, men om hvordan hverdagslivet vårt er organisert.
 
Oppsummert viser forskningen at plast ofte vinner fordi den er det billigste, enkleste og mest tilgjengelige valget – ikke fordi folk nødvendigvis foretrekker plast. Skal plastbruken ned, må alternativene passe inn i hverdagen, sånn som den er. Alternativene må være reelle alternativer.

Metallmatboksen ble en höjdare for familien Hessen. Den plastfrie tannkremen i pilleform, som verken skummet eller ga frisk smak i munnen, ble … ikke det.

Samtidig viser forskningen at ikke all plast er like viktig. Noe er vanskelig å erstatte uten at hverdagen blir mer krevende. Annen plast klarer vi oss fint uten og det er også den det er lettest å redusere.

Å bruke mindre plast handler ikke om å rydde plasten helt ut av livet, men om å bruke den der den faktisk trengs. Ikke ved å kaste det vi allerede har, men ved å utfordre plasten neste gang vi trenger noe nytt. Finnes det kanskje et plastfritt alternativ? Holder det kanskje med én?

For familien i Tallkrogen viste det seg faktisk å være jätteskönt.

Her kan du se hele filmen om Plastkutterfamilien og hvordan det gikk.

OsloMet: Forskning på plast i hverdagen
REDUCE er et forskningssamarbeid som undersøker hvordan plastbruk er en del av hverdagen – og hva som skal til for å bruke mindre plast. Sortere og LOOP Miljøskole er med som partnere for å koble forskningen til både praksis og undervisning.

REDUCE prosjektside

“Plastbantarna” – én måned uten plast
“Plastbantarna” (Plastkutterne) følger en familie som forsøker å leve uten plast i én måned. Eksperimentet har blitt både dokumentar og utstilling – og gir et sjeldent innblikk i plastens plass i hverdagen.

Her kan du se filmen om familien

Undervisningsopplegg om plast 
fra LOOP Miljøskole
LOOP Miljøskole har utviklet undervisningsressurser basert på REDUCE-prosjektet. Her finner du ferdige opplegg om plast i hverdagen og bærekraft – tilpasset ulike alderstrinn og gjeldende læreplaner.

Undervisningsressurser om plast

Plast i hverdagen – på godt og vondt
Plast er blitt en del av hverdagen vår – ofte uten at vi tenker over det. Her har vi samlet innhold fra forskningsprosjektet REDUCE, som Sortere deltar i, som undersøker hvorfor plast brukes så mye, hva politikken tar tak i, og hva som faktisk kan bidra til mindre plastbruk.

Plast i hverdagen

Plast i det moderne Norge
Plast er en del av vår hverdagskultur. Uten tvil har plasten bidratt til det stadig voksende søppelberget. Temaet for utstillingen er produksjon og bruk av plast i et historisk perspektiv. Her kan du se maskiner som har laget plastprodukter for industri, husholdning og klær.

Utstilling om plast på Teknisk museum