Hva er poenget med kildesortering?

Det kan hende du har flere spørsmål om kildesortering enn hvordan brukte kaffefilter og sølete servietter skal sorteres. Hva skjer med søpla vi sorterer, hvorfor er ikke kildesorteringen lik over hele landet, og er det egentlig noen vits i å kildesortere?

Hva er poenget med kildesortering?

Kildesorter for havet!

Gode avfallsløsninger er et viktig verktøy for å hindre forsøpling.

Tall fra Hold Norge Rent (2017) viser at 43 prosent av plasten i havet er et resultat av forsøpling fra enkeltpersoners forbruk på land.

Bare i Oslo havner det to tonn søppel på gata, hver eneste dag, og på verdensbasis anslås det at mellom åtte til tolv millioner tonn plast årlig havner i havet.

God avfallshåndtering er avgjørende for å forebygge marin forsøpling. Blir ikke avfall samlet inn og tatt hånd om på en skikkelig måte, risikerer vi at det havner i sjøen via avløp eller vind, og der kan søpla gjøre skade i hundrevis av år.


Mange av råvarene vi bruker i hverdagen hentes ut på andre kontinenter og har en lang reise før de havner i bærenettene våre.

Små produkter, stor skade

Gjenvinning handler også om at miljøskadelige stoffer tas hånd om, slik at disse ikke lekker ut i naturen og skader dyr, mennesker og miljø.

Når farlig avfall som lysstoffrør og spraybokser leveres til gjenvinning blir miljøgiftene tatt hånd om på en forsvarlig måte, ellers kan selv små mengder på avveie gjøre stor skade.

Sparepærer kan eksempelvis inneholde kvikksølv, et metallisk grunnstoff som leder strøm, men det er også en av de farligste miljøgiftene vi har.


Avfall handler om mer enn CO2 og klima. Det handler om gjenvinning og utnyttelse av ressursene, og derfor blir det ikke riktig å sette kildesortering og resirkulering opp mot andre klimatiltak.

Alt brennes jo likevel?

Nei, det gjør ikke det. Alt som kildesorteres gjenvinnes, og råvarene som kommer ut brukes på nytt, så vi kan hente ut mindre av klodens ressurser når vi skal lage nye ting.

Plast blir til ny plast, panteflasker blir til nye panteflasker, papir blir til nytt papir, og metall blir til nye metallprodukter. Klær og tekstiler selges i bruktbutikker, eller sendes til fabrikker som lager nye produkter av dem.

Tomme syltetøyglass og hermetikkbokser kan bli til nye produkter i hundrevis av år fremover, det vil si, så sant du husker å sortere dem.

Det som sorteres brennes ikke, men det som havner i restavfallet blir brent, og energigjenvunnet.

Hva gjør kildesortering for miljøet?

Produktene vi omgir oss med er produsert av råvarer som er hentet fra naturen. Plast baserer seg stort sett på olje, aluminium fremstilles av råstoffet bauksitt som hentes fra gruver, og papir er laget av fibrer fra trevirke. Mange av råvarene vi bruker i hverdagen hentes ut på andre kontinenter og har en lang reise før de havner i bærenettene våre. Noen av naturressursene er fornybare, for eksempel luft og vann, men veldig mange er ikke-fornybare.

Uansett er det belastende for miljøet at vi henter ut naturressurser, noe kobber er et eksempel på. Kobber er en viktig komponent i mange elektriske produkter, fordi kobber leder strøm. Kobber forekommer i naturen i ren form, men til kommersiell bruk framstilles den av malm, en bergart som blant annet inneholder kobbermineraler. Det anslås at jordens kobberreserver fra malm er på cirka 350 millioner tonn, noe som betyr at det er en begrenset ressurs, siden vi bruker cirka ti millioner tonn i året. Gjenvinner vi ikke kobber, for eksempel ved å levere brukte mobiltelefoner der vi kjøper elektronikk, vil jordens kobberreserver være tomme om 30 til 40 år.

Hva skjer med søpla etter jeg har kildesortert den?

Kildesorterer og resirkulerer vi blir avfallet vårt til nye råvarer. Resirkulert glass blir til nye glass eller brukes som råstoff i isolasjon, metallet fra metallemballasje smeltes om til nye metallprodukter, og matavfall blir til miljøvennlig biogass og biogjødsel, eller kompostjord. Alt avfall som er egnet til gjenvinning bør brukes om igjen så mange ganger som mulig, før det til slutt utnyttes til produksjon av strøm og varme. Da brennes avfallet, og det kan bare gjøres én gang.


Ved å bruke råmaterialene på nytt begrenser vi uttaket av naturressurser, og sikrer at naturressursene som allerede er tatt ut får lenger levetid.

Gjenvinning handler om at vi tar vare på materialene i avfallet og bruker dem som råvarer til å lage nye produkter. Ved å bruke råmaterialene på nytt begrenser vi uttaket av naturressurser, og sikrer at naturressursene som allerede er tatt ut får lenger levetid. Å gjenvinne avfall til nye råvarer krever i tillegg mindre energi enn når vi utvinner råvarer fra naturen. Ved å smelte om en boks aluminium, som det for eksempel har vært makrell i tomat i, kreves bare fem prosent av energien som trengs for å utvinne bauksitt (aluminiummalm), for å skulle fremstille samme mengde ny aluminium.

Hvorfor er ikke kildesorteringen lik over hele landet?

I Norge kan kildesorteringen variere fra kommune til kommune, og det er fordi det er kommunene som bestemmer hvilke kildesorteringsordninger de skal ha. Kommunene kan ha forskjellige anlegg, noe som eksempelvis kan gjøre kildesorteringen annerledes i Steinkjer enn i Sarpsborg. Derfor har lokaldemokratiene fått ansvaret for å bestemme hvilke løsninger som egner seg best i områdene sine: Hvordan kan de skape mest mulig verdi av avfallet sitt? I dag samarbeider mange kommuner om oppgaven gjennom renovasjonsselskap, som håndterer avfall på tvers av kommunegrensene, mens andre kommuner har valgt å ha egne renovasjonsetater.

Selv om noe er ulikt fra kommune til kommune, er det også mye som er likt i store deler av landet. De aller fleste innbyggerne i Norge har et tilbud om sortering av papp, kartong og papir, plastemballasje, og glass- og metallemballasje. Majoriteten av kommunene tilbyr også utsortering av matavfall, og alle har et tilbud om levering av avfall til en gjenbruksstasjon, gjenvinningsstasjon eller miljøstasjon – kjært barn har mange navn! Det er også mye som kan leveres rett til butikker som selger den produkttypen du skal levere: batterier, elektrisk, lyspærer, lysrør og flasker og bokser med pant.

Lokaldemokratiene har fått ansvaret for å bestemme hvilke kildesorteringsordninger som egner seg best i sine områder: Hvordan kan de skape mest mulig verdi av avfallet sitt?

Redder vi klimaet ved å kildesortere?

Når effekten av kildesortering debatteres i media er dette et spørsmål som stadig stilles, og her får du svaret: Selvfølgelig ikke. Men vet du hvorfor? Fordi spørsmålet stilles på feil måte. Det blir for enkelt å sammenligne kildesortering og resirkulering med andre klimatiltak hvor potensialet for reduksjon av CO2-utslipp er større, som å kutte flyreiser og slutte å kjøre bil. Avfall handler om mer enn CO2 og klima. Det handler om gjenvinning og utnyttelse av ressursene, og derfor blir det ikke riktig å sette kildesortering og resirkulering opp mot andre klimatiltak.

I en perfekt verden kjøper vi bare kvalitetsprodukter som varer evig, som vi aldri ønsker å bytte ut, og som leveres uten emballasje. Men verden er ikke perfekt, og avfall er uunngåelig. Vi produserer store mengder avfall hver eneste dag, nesten et halvt tonn i året per innbygger i Norge. Kildesortering handler først og fremst om å ta vare på disse ressursene, og det er noe flere enn vi i Norge er opptatt av. EU stiller nå krav om at 65 prosent av alt avfall skal materialgjenvinnes innen 2035. I Norge i dag materialgjenvinner vi i underkant av 40 prosent, og vi skal nå brette opp ermene for å redde enda flere ressurser. Avfallet du sorterer er råvarer som kan brukes på nytt, og det er mer klimavennlig å bruke råvarene på nytt enn å utvinne nye råvarer.