Slik gjenvinnes batterier
Batterier kan leveres inn til over 20.000 steder i Norge, som dagligvarebutikker og gjenvinningsstasjoner.
Når butikker får levert varer, tar lastebilene med seg blant annet pant, lyspærer og batterier i retur. Fra butikkene fraktes dette til store sentrale mellomlagre som ASKO.
Batteriene blir hentet på mellomlagrene og fraktet med tog eller trailer til et sentralt sorteringsanlegg i Norge, som Batteriretur. Til disse anleggene kommer også innebygde batteri fra elektronikk, som fra radioer og lekebiler.
Slik finsorteres batteriene
Før batteriene sorteres, oppbevares de i tønner. For sikkerhetens skyld oppbevares batteriene sammen med et flammehemmende og støtdempende stoff.
Tønnene med batterier helles inn i sorteringsmaskinen og går videre på sorteringsbåndet.
Batterier er bygd opp og satt sammen på ulike måter. På sorteringsanleggene blir de kvalitetssikret og sortert etter hvordan batteriene er bygd opp (på fagspråket sier vi at de blir sortert etter kjemisk sammensetning). Hver enkelt type kjemisk sammensetning krever egen behandling videre.
Langs båndet står det folk og sorterer batteriene basert på utseende og vekt, noe som krever god erfaring. Feilmarginen er på under 2%. Batterier som sorteres ut manuelt er for eksempel oppladbare batterier og litiumbatterier. Batteriene som ruller videre på båndet og i egne sekker, er alkaliske batteri. Dette er de vanlige småbatteriene du får kjøpt på butikken.
Slik blir materialene gjenvunnet og brukt videre
Når batteriene er sortert, sendes de med båt eller trailer til godkjente anlegg for gjenvinning av batteri i Europa (mesteparten går til Tyskland, Polen og England).
Når batteriene kommer til gjenvinningsanleggene blir de først ladet ut og nøytralisert. Så blir batteriene sendt inn i en stor kvern som knuser dem i små biter. Deretter brukes ulike metoder for å skille materialene fra hverandre, som:
- Sikting: Da sorterer de bitene etter størrelse.
- Magnetisme: Magneter brukes til å trekke ut jernholdige metaller.
- Vektforskjeller: Tyngre og lettere materialer skilles ut basert på tetthet.
- Kjemisk behandling: Noen deler av batteriet behandles videre med industrielle kjemiske prosesser, for å hente ut spesifikke metaller som litium, kobolt og nikkel.
Råstoff som hentes ut fra batterier er blant annet plast, bly, renset og behandlet syre, sink, kadmium, nikkel og kobolt. Noen av råstoffene er sjeldne og finnes bare i svært begrensede mengder.
Dette er noen eksempler på hva råstoffene blir brukt til videre:
- Sink kan brukes i nye batterier, til korrosjonsbeskyttelse eller pigment i maling og i metallegeringer
- Kadmium brukes blant annet i stålindustrien som rustbeskyttende belegg på jern og stål, og til nye nikkel-kadmium batterier.
- Nikkel og kobolt blir brukt til metallegeringer i stålindustrien
- Plasten som hentes ut fra batterikassen i blybatterier smeltes og blir til granulat – små plastbiter som brukes i nye produkter som hagemøbler eller isskraper
- Bly fra kasserte blybatterier (bilbatteri) går inn i produksjon av nye blybatterier
- Renset og behandlet syre fra blybatterier brukes til nye batterier eller for eksempel i vaskemidler
Å gjenvinne batterier gir:
Slik sorterer og leverer du batteri
Et godt system for batterier er et enkelt og viktig tiltak for å redusere brannfare og sørge for at flere materialer blir gjenvunnet. Teip og en beholder er det eneste du trenger – og vipps er brannfaren redusert og gjenvinningsmulighetene store!
Hvorfor så opptatt brukte batteri?
Samtidig som stadig flere ting går på strøm, vokser haugen med batterier som en gang satt i duppedittene våre. Etterspørselen etter batterier – og materialer å lage batterier av gjør også det. Hva har egentlig dette med oss og roteskuffene våre å gjøre.