Pant for havet

Husker du da Holmenkollen skifestival ble arrangert vinteren 2018, og Nordmarka så mest ut som ei slagmark etterpå? Arrangører og frivillige brukte flere dager på å plukke opp søppel etter Kollen-kaoset, ketsjupflasker og ølkasser, men vet du hva de nesten ikke fant langs løypene? Bokser og flasker med pant. Disse hadde allerede blitt plukket opp, fordi det er “søppel” med en verdi. Vi får to eller tre kroner i pant når vi leverer inn tomme bokser og flasker på butikken eller kiosken, og jo mer pant som samles inn, jo mindre betaler næringen i avgift. 

Et hav av plastflasker

Verdens befolkning forbruker 500 milliarder plastflasker i året, eller 20.000 flasker i sekundet. Altfor mange av disse blir ikke gjenvunnet. Vi finner flaskene igjen i naturen eller på strender, hvis de ikke har rukket å synke ned i havdypet. Der kan de bli liggende i 200 år (aluminiumsboks) eller 450 år (plastflaske), mens de sakte brytes ned. Jo mindre bitene er, jo farligere er de. Bitene blir til slutt så små, så mange, at vi ikke har sjans til å plukke dem opp. Forsøpling er et stort miljøproblem, og verdens hav fylles opp med plast. Fortsetter dagens utvikling, sies det at det vil være mer plast enn fisk i havet i 2050.

Er flasker på avveie et problem i Norge?

I Norge er bildet et litt annet, et som er malt med lysere farger. Bokser og flasker havner i naturen her også, men mengdene på avveie er ikke i nærheten av det vi ser andre steder i verden. En hovedårsak til at problemet er så lite i Norge, sammenlignet med i mange andre land, er pantesystemet vi har etablert her. Det norske pantesystemet har blitt kåret til verdens beste og mest effektive i en livssyklusanalyse-rapport, da det ikke finnes et tilsvarende system som er like bra for naturen. Det er mange land som ikke har like effektive systemer for innsamling og gjenvinning av bokser og flasker, og når milliarder av bokser og flasker omsettes i løpet av ett år, blir selv en liten prosentandel på avveie veldig mange bokser og flasker.

Plastens akilleshæl

Det norske systemet er likevel ikke perfekt. Mens 93 prosent av alle drikkebokser vi panter kommer tilbake som nye bokser, inneholder flaskene vi kjøper på butikken kun 10 prosent resirkulert plast fra brukte flasker. Alle flasker du panter blir resirkulert, men oftest blir disse nedsirkulert* til andre produkter, for eksempel klær og tekstilfibre som kan bidra til å spre mikroplast gjennom bruk og vask. Mens den resirkulerte plasten mangler et marked, fortsetter vi å produsere nye flasker av ny, fossil plast. Hvorfor det? Plastens akilleshæl er at det er billigere å lage ny plast enn å bruke innsamlet plast, særlig når oljeprisen er lav. Det er altså billigst for drikkevareprodusenter å bruke ny plast når de produserer flasker. 

*Nedsirkulering skjer når et produkt blir prosessert til et materiale som er av lavere kvalitet enn utgangspunktet.

Bransjen er tørste på en sirkulær avgift!

Årlig bruker vi 22.000* tonn ny plast i produksjonen av norske flasker. Infinitum mener at dette tallet, 22.000 tonn, kan reduseres til 4400 tonn i året, dersom andelen resirkulert plast i norske flasker øker fra 10 til 80 prosent. For å få til dette, ønsker Infinitum og Ringnes å få på plass en sirkulæravgift som kort fortalt fungerer som dette: Bruker du null resirkulert plast, må du betale en avgift per flaske. Bruker du 100 prosent resirkulert plast, er det ingen avgift. Hva kan en sånn avgift ha å si? Når vi lager én kilo ny plast, går det som regel med to kilo olje. Utvinning av olje krever mye energi, og fører til store utslipp av klimagasser. Tar vi i større grad i bruk den plasten som allerede er produsert, vil det dramatisk redusere oljeforbruket og CO2-belastningen fra drikkevarebransjen, som lenge har ønsket seg en avgift som denne. En som gjør det billigere å velge resirkulert plast. 

– Resirkulering av plast gir reduserte klimagassutslipp, samtidig som det gir økt verdiskaping og muligheter for økt konkurransekraft. Det er viktig å stimulere etterspørselen etter resirkulert plast, og med drikkevareemballasje er det er mulig å sikre høy kvalitet gjennom lukkede kretsløp, sier Nancy Strand, tidligere administrerende direktør i Avfall Norge.

*Hvor mye er egentlig 22.000 tonn? Vel, det er tilfeldigvis like mye som boreplattformen på Johan Sverdrup-feltet veier. For å frakte og installere den, måtte verdens største fartøy (skipet Pioneering Spirit) trå til. Det er med andre ord mye.

Pant flasker for fremtiden

Å pante flasker og bokser handler om mer enn kronene vi får tilbake. Panter vi, er vi med på å ta vare på naturressurser, og sikrer at ressurser som allerede er tatt ut kan brukes om og om igjen. Det gir også mindre plastforsøpling. I 2019 kom Ringnes med Norges første drikkeflaske i 100 prosent resirkulert plast, Imsdal-vannflasken, og Coca-Cola Company fulgte snart etter. Fra begynnelsen av 2021 er alle Bonaqua, Coca-Cola, Fanta, Tab X-tra og Urge-flasker i 100 prosent resirkulert plast. Videre har engangsplastdirektivet bestemt at all drikkevareemballasje minimum skal inneholde 25 prosent resirkulerte råvarer i 2025, før kravet øker til 30 prosent innen 2030. Kvaliteten er den samme som ny plast har, men ser du skikkelig godt etter, kan det hende du ser at resirkulert plast er litt mørkere. Litt på samme måte som resirkulert papir ikke er kritthvitt. Noe som egentlig er den fineste fargen, når du vet hva det betyr. At det er brukt mindre tømmer i papiret du skriver på, eller mindre ikke-fornybar olje i flaska du drikker av. 

Denne artikkelen ble publisert mars 2022.