sortere.no / Hvorfor / Redd et tre (eller fire)

Redd et tre (eller fire)

Reisen til kartongen er ikke over når melka er drukket og frossenpizzaen er spist. Emballasjen kan brukes opptil seks ganger til og redde et tre (eller fire), så sant du leverer den til gjenvinning.

Redd et tre (eller fire)

AVSKJED (GJENSYN) PÅ GRÅTT PAPIR: Papir og kartong er noe av det enkleste du kan kildesortere. Er du usikker på om emballasjen er av plast eller papir kan du ta rivetesten. Kan du rive i emballasjen er det papir. Foto: Linda Cartridge / LOOP

FAKTABOKS:

Hva er vitsen? Når vi gjenvinner kartong bruker vi en fjerdedel av energien som kreves når vi produserer ny kartong fra treverk.

Hvordan sortere? Åpne og skyll drikkekartongen. La den renne av seg før du eventuelt bretter og stapper den oppi en ubrettet kartong. Stapper du seks kartonger oppi en sjuende kan du vinne den største pengepremien i returkartonglotteriet (100.000 kroner). Brett gjerne emballasjekartongen for å spare plass, før du legger den i dunken for papirinnsamling.

Hva bør jeg huske på? Plastkorker kan være på, men det er best for gjenvinningen om du tar bort plastvinduer på emballasjekartongen.

Hvem har ansvaret? Grønt Punkt Norge er ansvarlig for returordningen av drikke- og emballasjekartong i Norge.

Fra kartong til kroner

Å gjenvinne kartong og papir lønner seg for miljøet, men visste du at det kan gjøre deg rikere også? Skriver du navn og nummer på drikkekartongene du leverer til gjenvinning blir du med på returkartonglotteriet.

Hver kartong fungerer som et lodd, og stapper du minst seks kartonger oppi den sjuende, har du mulighet til å vinne den største pengepremien: 100.000 kroner. Årlig deles det ut premier for til sammen 1,6 millioner kroner.

Emballasjekartong er emballasje som ikke er laget av bølgepapp, som for eksempel frokostblandinger og småelektronikk kommer i.

Vi drikker store mengder juice- og melkeprodukter hver dag, og sitter igjen med nesten 20.000 tonn drikkekartonger hvert år. Fibrene i disse tomme kartongene kan vi materialgjenvinne fem-seks ganger. Det gjelder også emballasjekartong, som blant annet frokostblandinger og småelektronikk kommer i. Vi sparer trær, vann og klimautslipp ved å gjenvinne kartong framfor å produsere ny, men da må vi ta oss tid til å skylle, brette og stappe. Hvert år kaster hver og en av oss 11,5 kilo gjenvinnbar papp og papir i restavfallet, inkludert drikke- og emballasjekartong. Da blir materialene brent og energiutnyttet, i steden for at fibrene i kartongene blir brukt flere ganger.

Sånn gjenvinnes det

Drikke- og emballasjekartong samles stort sett inn sammen med papp og annet papir i den kommunale innsamlingsordningen. På sorteringsanlegg går emballasjekartongen videre til materialgjenvinning, enten sammen med papp- eller papirstrømmen. Drikkekartonger blir sendt med tog eller med returtransport til Sverige, til Fiskeby Board AS, som lager kartongemballasje fra 100 prosent resirkulert fiber. Gjenvinningsprosessen innebærer at papiret blir revet opp i små biter og blandet med vann slik at det blir en grøtaktig masse. Massen tørkes, presses og rulles på store ruller, som sendes ut på markedet som en ny råvare, for eksempel til nye kartonger til frossenpizza.

Norske fabrikker som bruker papir og papp i sin produksjon er blant annet Norske Skog på Skogn som produserer avispapir, og Peterson i Trondheim som produserer bølgepapp. En del selges også til utenlandske papp- og papirfabrikker.

Skyll, brett (og stapp)

Emballasjekartong, som det for eksempel har vært tacoskjell eller pasta i, er tom og kan sorteres som den er. Drikkekartonger må du derimot skylle, tørke litt og brette sammen før du leverer til gjenvinning. Bruk gjerne kaldt vann og ta et sveip med oppvaskbørsten om kartongen har inneholdt drikkeyoghurt. Stappingen er valgfri, men stapper du seks kartonger oppi den sjuende og skriver navn og nummer på, kan du vinne stort i returkartonglotteriet.

SKYLT, BRETTET OG STAPPET: Vi sparer store mengder skog, vann og klimautslipp når vi kildesorterer papir og kartong. Her ser du store kubber med utsortert drikkekartong som er klar for gjenvinning i Sverige. Foto: Grønt Punkt