Hvorfor knuser verden uten glass?

Glass kalles et av verdens mest allsidige og fascinerende materialer, samtidig som vi tar det for gitt. Mange av oss ser rett igjennom det. Hva er egentlig glass, hvordan hadde verden vært uten – og hvorfor er det så himla viktig at vi sorterer det?
Selvfølgelig, men uunnværlig: En verden uten glass hadde for noen vært et tåkete sted. 
Selvfølgelig, men uunnværlig: En verden uten glass hadde for noen vært et tåkete sted. 

Du lukker opp øynene for første gang i dag. Kanskje våkner du fordi vekkerklokka ringer, kanskje er det noen som skriker i sprinkelsenga. Du sjekker klokka før du skrur på lyset, kanskje du også skrur av babycallen, før du tar på deg briller og gløtter ut av vinduet. Du sjekker mobilen, er været og Yr enige i dag? Neste stopp kan være dusjen og speilet, kaffetrakteren og syltetøyglasset, utgangsdøra og bussen. Før klokka blir 07.30 har vi hatt mange møter med glass, helt uten at vi tenker over det. Vi har glass rundt oss, på alle kanter, til og med i brillene vi ser verden gjennom

Hvorfor sortere glass?

⇵
Hvorfor sortere glassemballasje på 1 minutt
Glass er et materiale som har revolusjonert verden med sine allsidige egenskaper. Det er både flytende og fast, evig og knuselig. De fineste glassene våre er skjøre, samtidig som glass kan være skuddsikkert.

En verden uten glass

Glass har blitt så vanlig at vi tar det for gitt, helt til mobiltelefonen går i gulvet eller frontruta får steinsprut. Samtidig som glass er en selvfølge, er det helt uunnværlig. Verden hadde sett annerledes ut uten det gjennomsiktige materialet. Det er ikke bare glass i tingene våre hjemme. Glass har gitt oss store fremskritt som teleskop, mikroskop, vinduer, briller, skjermer og fiberoptikk. For å nevne noe. Uten glass hadde vi ikke kunnet utforske universet, muligens hadde jorda ennå vært flat. Vi hadde ikke kunnet forske på celler, bakterier og virus, og vi hadde heller ikke kunnet utvikle antibiotika og vaksiner. Husene våre hadde vært kalde og mørke, og i kulda og mørket hadde vi verken kunnet se på kattevideoer eller skrollet på Instagram. Uten glass hadde det verken vært internett eller smarttelefoner, ikke en eneste liten skjerm.

Er sandkassa snart tom?  Sand kalles en av århundrets viktigste, men minst verdsatte varer.
Er sandkassa snart tom?  Sand kalles en av århundrets viktigste, men minst verdsatte varer.

Glass er laget av sand – og verden er snart tom

Glass er laget av smeltet sand, en ressurs det er fort gjort å tenke at det er uendelig mye av, siden det er sand overalt. Vi har sand i badebuksa, sand i skoen og sand i nesten alle land. Likevel er sand en begrenset ressurs, fordi vi bruker så himla mye av den. Vi bruker sand raskere enn vann og vind klarer å lage ny, i en langsom og naturlig prosess. Det gjør at sandbudsjettet vårt er i minus, skikkelig i minus. De siste 20 årene har verdens bruk av sand tredoblet seg, og i dag er sand den naturressursen vi bruker nest mest av (vann er på førsteplass).

⇵
Hvordan kan sand bli til glass?
“Vanlig” glass lages av SiO2 (for eksempel kvartssand) som oppfører seg som en polymer, eller seig masse, når den smelter.
Sand-gruvedrift: Sand er en ressurs det er fort gjort å tenke at det er uendelig av, som når du er på stranda og forsøker å holde for badehåndkleet fritt for de små kornene. Egentlig er det en begrenset ressurs som verden kan gå tom for. Sand var ikke en begrenset ressurs sånn i utgangspunktet, men den er det nå fordi vi bruker så himla mye av den.
Sand-gruvedrift: Sand er en ressurs det er fort gjort å tenke at det er uendelig av, som når du er på stranda og forsøker å holde for badehåndkleet fritt for de små kornene. Egentlig er det en begrenset ressurs som verden kan gå tom for. Sand var ikke en begrenset ressurs sånn i utgangspunktet, men den er det nå fordi vi bruker så himla mye av den.

Kampen om sandkornene 

Utvinning av sand er verdens største gruveindustri. Den er ofte uregulert og for mange av oss er den ukjent. Hadde vi bodd i et samfunn hvor gruvedrift for sand hadde vært vanlig, for eksempel i India, hadde vi ikke blitt like overrasket. Her er det vanlig å se lange rekker med lastebiler med sand på lasteplanet. Nesten like vanlig som å se sand i Sahara. Det er også vanlig å se elver som tørker ut. Strender som forsvinner. Ødelagte dyre- og plantehabitater. Vi kan ikke hente ut lastebillass på lastebillass av et materiale uten at det får konsekvenser. Henter vi sand fra havets bunn, kan det påvirke hele økosystem. Fjerner vi sand, fjerner vi mikroorganismer. Det påvirker fisken som spiser mikroorganismene, fisken som spiser disse fiskene, og så videre. Bekymrede stemmer snakker om hvordan det flere steder ikke er nok sand langs kysten til å tåle stigende hav og økende ekstremvær. En kystlinje av sand er som en beskyttende mur mot naturens krefter. Mot bølger og flommer. I noen land har kampen om sandkornene blitt så intens at kriminelle gjenger selger sand på svartebørsen. I India finnes det sandmafiaer som både skader og dreper for sand, for å kunne hente sand der det egentlig ikke er lov å hente sand.

Sandslott: Burj Khalifa (i midten) er bygget av sand, men denne sanden er ikke fra ørkenen som omringer Dubai. Den er importert fra Australia.
Sandslott: Burj Khalifa (i midten) er bygget av sand, men denne sanden er ikke fra ørkenen som omringer Dubai. Den er importert fra Australia.

Når sandslottet kollapser

Forskere frykter en global sandkrise og byene får skylda. La oss se til en av de mest kjente byene vi har, Dubai, hvor vi finner verdens høyeste bygning. Har du noensinne tenkt på hvor mye materialer det tok å bygge Burj Khalifa? 103.000 kvadratmeter med glass og 330.000.000 liter betong, nok til å fylle 132 svømmebasseng av olympisk dimensjon med grå masse. Fra øverste etasje, 828 meter over bakken, kan du speide utover en by som er bygget av betong og glass. Sand er nøkkelingrediensen i begge. Hvert år bruker vi mellom 40 og 50 milliarder tonn sand (2019), mer enn dobbelt av det alle elvene i verden klarer å lage, og sandhaugen vi bruker blir stadig større. Grunnen til den økte bruken er befolkningsvekst og urbanisering; vi blir stadig flere og vi trekker til byene. Å bygge byer – bygninger – har konsekvenser langt utenfor bygrensene.

⇵
Stopp en hal, hva med Sahara?
Det er vanskelig å ta innover seg at det er en sandkrise når det er sand overalt. Mange av oss har sett uendelige kystlinjer og vi vet at det finnes enda mer uendelige ørkener.

Sortering holder etterspørselen av sand nede

Hva har alt dette egentlig med deg og meg og glassemballasjen vår å gjøre, lurer du kanskje på nå? Det de med spisskompetanse sier, når de snakker om hvordan vi kan løse sandkrisa, er at vi må bruke sand på en smartere måte. Forskere jobber for å finne ut hvordan vi kan lage betong av andre ting enn sand, for eksempel plastavfall, og hvordan vi effektivt kan gjenbruke byggematerialer. Du og jeg kan også bidra. Sorterer vi glassemballasje er vi med på å holde etterspørselen av sand nede.

I Norge er vi helt rå på å sortere glassemballasje og det er bra, for 100 prosent av det som leveres inn blir til nye ting. Når du sorterer syltetøyglasset og vinflaska sørger du for at det kan lages nye produkter av disse, i stedet for at vi må hente ut ny sand. Det gir i tillegg mindre klimagassutslipp; gjenvinning av glass sparer 41 prosent av energien som må til for å produsere nytt glass. Sorterer vi glassemballasje er vi også sikre på at glasset ikke havner i naturen, hvor den har en vanvittig lang nedbrytingstid (opptil en million år!), samtidig som den kan gjøre stor skade på natur, dyr og mennesker.

Vårt fotavtrykk: Sand har blitt en begrenset ressurs, fordi vi bruker så himla mye av den. Vi bruker sand raskere enn vann og vind klarer å lage ny, i en langsom og naturlig prosess. Det gjør at sandbudsjettet vårt er i minus, skikkelig i minus.
Vårt fotavtrykk: Sand har blitt en begrenset ressurs, fordi vi bruker så himla mye av den. Vi bruker sand raskere enn vann og vind klarer å lage ny, i en langsom og naturlig prosess. Det gjør at sandbudsjettet vårt er i minus, skikkelig i minus.

Glass er gull, ikke gråstein

Glass er kanskje det materialet som har forandret verden mest. Tar vi vekk alt glass, forsvinner først skjermen du leser disse ordene på. For noen forsvinner alle ord utenfor skjermen også, i en tynn eller tykkere tåke, siden vi ikke har briller lenger. Wifi-signalet ditt slukker, lyset går, og der det var vinduer er det nå store hull. Dubai er bare en ørken, vi kan ikke kommunisere med andre enn de vi står ved siden av, og i det mørke kjøleskapet vårt er ikke maten like trygg. Det er ikke uten grunn at babymat kommer på glass; mat og drikke holder seg svært godt på glass og siden glassemballasje er helt tett, kan du være helt trygg på det ikke blir overført helseskadelige stoffer fra emballasjen til maten.

Hadde alt glass plutselig blitt borte, hadde alt fra babymat til hele byer blitt påvirket. Kanskje det er på tide at vi behandler glass litt mer som gull, litt mindre som gråstein?

⇵
Internett er laget av glass
Når vi tenker på internett, tenker vi kanskje på wifi, men det trådløse nettet vårt hadde stoppet opp uten kabler. På havets bunn går det tjukke, fiberoptiske kabler som binder verdensdelene sammen og gjør det like enkelt å kommunisere med Søren i København som Hiro i Tokyo.

Denne artikkelen ble publisert mars 2022.