Aluminium er et ungt metall som har hatt en kometkarriere, fordi det er så allsidig. Det kan brukes i store fly, men også i mikrometer-tynn aluminiumsfolie. Når land blir rikere og får økt kjøpekraft, ønsker den seg gjerne mer aluminium. Eller, vi ønsker oss ikke aluminium sånn direkte, men det vi ønsker oss er ofte laget av det. En av de mest solgte bilmodellene i Norge, luksusbilen Audi e-tron, inneholder for eksempel 800 kilo aluminium. Mange andre, mer hverdagslige ting er også laget av aluminium; aluminiumsfolie, brusbokser, kaffekapsler, lakseformer og påleggstuber. Skulle tiden vi lever i bli oppkalt etter et metall, ville vi kalt den aluminiumsalderen.
Etterspørsel her betyr lastebiler der
Vi merker lite til det i Norge når etterspørselen av aluminium går i taket. Kanskje er det en artikkel om det i en spesielt interessert kanal, men det blir ofte med det. Mange av råvarene vi bruker i hverdagen hentes ut på andre kontinenter og det betyr at aluminiumsbehovet merkes andre steder enn her. Da etterspørselen av aluminium økte i Kina i 2015, hvor mange av produktene våre lages og produseres, førte det til at en konvoi med lastebiler inntok de smale og svingete landeveiene i fjellene ved Kuantan i Malaysia. Disse lastebilene skulle snart bli fylt med bauksitt, steiner vi bruker for å lage aluminium fra bunnen av.
En bauksittgruve er en gullgruve
Ved første øyekast kan bauksitt se ut som vanlig stein, men det som er helt spesielt med disse rosa-rød-brune steinene, er at de brukes til å lage alumina for aluminiumsproduksjon. En bauksittgruve er derfor en gullgruve. Bauksitt finnes hovedsakelig i et belte rundt ekvator. Kina henter altså sin bauksitt i Malaysia, mens Norge henter sin i Brasil. Norsk Hydro henter normalt ut ti millioner tonn bauksitt fra gruvene i Paragominas (Brasil) hvert år, og tallene vil sannsynligvis øke i takt med etterspørselen av aluminium.
Fra frodig skog til forlatt månelandskap
Bauksitten ligger 10-15 meter under bakken, så før den graves opp, må skogen kappes ned. Enorme masser av leire og stein må vekk før den rødbrune bauksitten endelig kommer til syne. Rødbrun, fordi jorda har et høyt jerninnhold. På fagspråket kalles det “dagbrudd” når man graver seg i grunnen direkte fra overflaten, altså under åpen himmel. I disse dagbruddene, som kan minne om månelandskap med gapende hull, finnes det ikke lenger liv. Dyr, skog, planter og mikroorganismer er borte.
Når bauksitten er gravd ut, fraktes den til et foredlingsanlegg hvor den gjøres om til alumina. Å produsere ett tonn aluminium krever like mye energi som en husstand bruker på ett år. Derfor skjer produksjonen av aluminium gjerne der hvor det finnes billig elektrisitet, for eksempel på Island. Lave strømpriser har gitt Island gnist til å bli en av verdens ledende aluminiumsprodusenter.
Makten ved kjøkkenbenken
Jo mer man lærer om materialet makrell i tomat-boksen er laget av, desto mer komplisert blir historien om de tre små fisk. Det kan virke fjernt at boksen, som vi kanskje har tenkt mest på som en kilde til omega-3 og tomatsøl, har noe som helst med regnskogen å gjøre. Men. På samme måte som produksjon av ny aluminium påvirker naturen, har det vi gjør med allerede-produsert aluminium også en innvirkning. Sorterer vi makrell i tomat-boksen, og all annen metallemballasje, er vi med på å holde etterspørselen av bauksitt nede. Innen 2050 vil behovet for aluminium øke med 80 prosent, ifølge de som har mest peiling på det (International Aluminium Institute), og resirkulert aluminium kan dekke halvparten av dette behovet.
Den uunnværlige sjarmøretappen
For at makrell i tomat-boksen skal kunne skifte form nok en gang, avhenger den av at du og jeg fører den helt i mål. Hvis metallemballasjens lange reise er som Tour de France, er det du og jeg som sykler den opp Champs-Élysées. Sortering skal være som en sjarmøretappe. Det skal ikke være vanskelig å sortere, og det er viktig at du gjør det. Uten deg kan ikke makrell i tomat-boksen bli til ny aluminum.
Det fine med aluminium er at det ikke blir ødelagt etter vi har brukt det, materialet kan smeltes om i det uendelige uten at det går utover kvaliteten. 75 prosent av all aluminium som noensinne har blitt produsert er fortsatt i sirkulasjon, og underveis har den skiftet form utallige ganger. Til kleshengere, vinduskarmer, sykler og nye makrell i tomat-bokser. Å smelte om en makrell i tomat-boks til en ny, krever bare fem prosent av energien som kreves for å lage den fra bunnen av. Det vil si at det krever like mye energi å lage én ny boks fra bunnen av, som det gjør å lage 20 resirkulerte bokser. Kanskje ikke så rart at aluminium er kjent som et av materialene det er vanskeligst å lage nytt av, men lettest å gjenvinne?
Denne artikkelen ble publisert mars 2022.