Sortering er viktig. Men hva skjer egentlig med søpla di etter at du har sortert den?
Foto: Kristoffer Hunstad

Har det noe å si at jeg sorterer?

Alt er laget av noe. Tingene vi har produseres av råvarer som er hentet fra naturen; naturressurser. Tradisjonell plast baserer seg på olje, papir er laget av fibre fra trevirke, og det er ofte gull i elektronikk. Noen er fornybare, for eksempel trevirke, men veldig mange regnes som ikke-fornybare, for eksempel olje og gull. Uansett om naturressursene er fornybare eller ikke-fornybare, er det krevende å hente de ut.

Metaller, som kobber, er ikke-fornybare ressurser. Kobber leder strøm og er derfor en viktig del av mange elektriske produkter. Kobber framstilles av bergarten malm som inneholder kobbermineraler. I verden er det cirka 350 millioner tonn kobber fra malm igjen, og vi bruker cirka ti millioner tonn i året. Gjenvinner vi ikke kobber, for eksempel ved å levere brukte mobiltelefoner der vi kjøper elektronikk, vil jordens kobberreserver være brukt opp om 30 til 40 år.

Sortering, eller resirkulering, handler om at vi tar vare på materialene i avfallet og bruker de som råvarer til å lage nye produkter.

Bruker vi materialene på nytt, begrenser vi uttaket av nye naturressurser og gir naturressursene som allerede er tatt ut lenger levetid. Å gjenvinne avfall til nye råvarer er mindre krevende enn å utvinne råvarer fra naturen, eksempelvis krever det mindre energi.

Sortering handler også om at avfall ikke havner på avveie og at miljøskadelige stoffer tas hånd om, så de ikke lekker ut i naturen og skader dyr, miljø og mennesker. Sparepærer kan for eksempel inneholde litt kvikksølv, et metallisk grunnstoff som leder strøm. Det er også en av de farligste miljøgiftene vi har; små mengder kan gjøre stor skade. Leverer du sparepæra som farlig avfall på gjenvinningsstasjonen, eller til en butikk som selger lyspærer, kan du være sikker på at miljøgiftene blir tatt hånd om på en forsvarlig måte.

Derfor har det noe å si at du sorterer.

Jeg har hørt at sortering ikke hjelper klimaet. Stemmer det?

Når sortering diskuteres i media, sammenlignes det ofte med andre klimatiltak, som det å la bilen stå og skippe biffen. Gjør du det, kan det ha en større påvirkning på klimagassutslippet ditt enn hvis du sorterer, men sortering er ikke først og fremst et klimatiltak. Sortering handler om at vi tar vare på ressursene i avfallet vårt, i det vi uansett skal kaste, og bruker disse ressursene flere ganger.

På den måten reduserer vi behovet for å ta ut nye ressurser fra naturen, og gir ressursene som allerede er tatt ut lenger levetid.

Selv om du kutter ned på bilkjøringen og biffspisingen, kommer avfallet til å komme. For de fleste av oss er avfall helt uunngåelig. I løpet av ett år kaster hver og en av oss nesten et halvt tonn avfall i Norge, og avfallsmengden øker hvert eneste år. Dette avfallet må behandles. Kaster vi det i restavfallet, brennes det og vi får energi, men energien kan bare brukes én gang. Sorterer vi det, kan ressursene brukes om og om igjen. Metallemballasje for eksempel, kan smeltes om i det uendelige uten at det går utover kvaliteten.

Sortering av metall. Den tomme makrell i tomat-boksen din kan spare miljøet for store klimagassutslipp
Den tomme makrell i tomat-boksen din kan spare miljøet for store klimagassutslipp. Foto Trond Høines for LOOP

Når vi henter ut nye ressurser fra naturen, for eksempel aluminium, fører det til store klimagassutslipp. Smelter vi og støper om den tomme makrell i tomat-boksen i stedet, bruker vi bare fem prosent av energien som trengs når vi lager aluminium for første gang. Økt sortering kan med andre ord redusere klimagassutslipp, og derfor er svaret på spørsmålet at sortering hjelper klimaet. Sortering har også noen viktigste miljøgevinster, som kommer i tillegg til tingene vi har nevnt til nå:

  • Sortering og et godt avfallssystem bidrar til å forhindre forsøpling.
  • Sortering bevarer både fornybare og ikke-fornybare ressurser, og gir de et liv videre.
  • Sortering sørger for at miljøgifter ikke kommer på avveie.

Selv om det nesten kan virke sånn, når det skrives at det er bedre å kutte ut flyreisen enn å sortere, trenger du ikke velge bare ett klimatiltak. Du kan helt fint ta bussen i stedet for bilen, og sortere når du kommer hjem igjen. De små tingene vi gjør får stor betydning når vi gjør de hver dag, kanskje flere ganger om dagen. Skulle du havne i en situasjon hvor noen tvinger deg til å bare velge én ting, er det å redusere forbruket ditt det aller beste du kan gjøre for klimaet. Det er bra å putte matavfall i grønn pose, men det er enda bedre å ikke kjøpe mer mat enn du spiser, så du slipper å kaste den. Og når avfallet uansett oppstår? Da er det å sortere det beste du kan gjøre.

Hva har sortering med marin forsøpling å gjøre?

Hvert år havner åtte millioner tonn plast i verdenshavene. Det blir 15 tonn hvert eneste minutt, like mye som en fullastet renovasjonsbil veier. Mye av denne plasten kommer drivende fra land som ikke har avfallssystemer som fungerer. Når de store bilene vi er vant til uteblir, som tømmer avfallsbeholderne mens vi spiser frokost, hoper det seg opp med avfall. Mange har ikke annet valg enn å brenne dette avfallet i bakgården, eller kvitte seg med den på gata. Resultatet er at lufta blir forurenset av brenningen og at avløp, elver, vind og vær tar med seg avfallet videre. Til havet, som produserer mellom 50 til 70 prosent av alt oksygenet i verden, og til alle som lever og puster i det.

Et manglende avfallssystem er oppskriften på forsøpling i havet.

OCG Clean Up Group plukker flasker og annen plast som har blitt skylt opp på land. Om avfallssystemet i Norge ikke hadde vært på plass, og små handlinger som å pante flasker ikke var en vane, ville kanskje din lokale strand sett ut som denne.
Canggu Beach – Bali, Indonesia. OCG Clean Up Group plukker flasker og annen plast som har blitt skylt opp på land. Om avfallssystemet i Norge ikke hadde vært på plass, og små handlinger som å pante flasker ikke var en vane, ville kanskje din lokale strand sett ut som denne.

Les om avfallshåndteringen i Norge: Det usynlige systemet.

Avfall som ikke samles inn truer havet. Det anslås at en fjerdedel av plasten i havet kommer fra Sørøst-Asia, verdensdelen hvor mange land ennå mangler et søppelhåndteringstilbud, for eksempel områder i Thailand, Vietnam, Indonesia og Filippinene (landene som TV-aksjonen 2021 var til inntekt for). Marin forsøpling er et problem i Norge også, men ikke fordi søppelbilen aldri kommer. I Norge har vi et velfungerende avfallssystem som forebygger at plast og annet avfall havner i naturen. Det er for eksempel ikke vanlig at bokser og flasker havner i norske hav, fordi vi er vant til å skyve dem i panteautomaten og kanskje få 29 kroner i retur. Ved den norske kysten er det mest avfall fra fiskeri- og oppdrettsnæringen. Ved større tettsteder er din og min søppel det vanligste; take away-emballasje, korker og lokk. Det er på grunn av denne forsøplingen at engangsplastdirektivet ble innført sommeren 2021. Nye problemstillinger tvinger fram nye løsninger.

Skal vi stanse forsøplingen av havet, marin forsøpling, er det avgjørende at vi tar hånd om avfallet vårt. Det er derfor sortering og marin forsøpling henger sammen.

Å ta #5forhvalen og rydde strender nytter, men skal vi stanse forsøplingen av verdens hav, må vi ta plasten ved rota. Avfall som i dag ender opp i naturen må samles inn, sorteres og resirkuleres, før den rekker å komme dit. Før den rekker å bli til mikroplast som det er umulig å plukke opp. Før den rekker å gjøre stor skade i planetens største økosystem.

Hva skjer etter jeg har sortert?

Vi skraper ut siste rest av syltetøyglasset, skyller det og sorterer. Men er det egentlig noe vits med sortering?
Vi skraper ut siste rest av syltetøyglasset, skyller det og sorterer. Men er det egentlig noe vits? Foto-Johnny-Syversen for LOOP

Når vi sorterer sørger vi for at materialene i avfallet kan bli til nye ting. Tacosausglasset vi slipper i glass- og metalldunken kan for eksempel bli til et nytt tacosausglass, eller så ender det kanskje opp langs Riksvei 80. Glassemballasje som ikke blir til nye glass blir til Glasopor, miljøvennlig skumglass som blant annet brukes i store veiprosjekter. Veidekke brukte for eksempel 90 lass Glasopor da de bygde ut Riksvei 80 i Bodø!

Når noe kastes i restavfallet så brennes det, og energien som oppstår kan brukes til oppvarming og strømproduksjon. Det kan bare gjøres én gang. Derfor er det viktig at alt avfall som kan gjenvinnes brukes om igjen så mange ganger som mulig, før det til slutt ender opp som restavfall (og strøm og varme).

Les mer om hva som skjer med avfallet du sorterer, for eksempel plastemballasje, her.

Hvorfor sortere når alt bare brennes likevel?

Det er bare det som havner i restavfallet som brennes. Energien som oppstår, brukes til oppvarming og strømproduksjon. Alt som sorteres, sendes til gjenvinning. Det betyr at råvarene i avfallet brukes på nytt, så vi kan hente ut mindre av jordens ressurser når vi skal lage nye ting.

La oss snu litt på det. Hvorfor brenner vi ikke bare alt sammen?

En del avfall, for eksempel matavfall, brenner så dårlig at det krever ekstra energi for å få det til. Forbrenning av plast gjør at CO2-utslippene fra energigjenvinningen øker. Farlig avfall og elektronikk kan inneholde stoffer som ikke kan slippes ut fra vanlige forbrenningsanlegg. Hvis vi brenner alt sammen, får vi heller ikke sjansen til å lage noe nytt av avfallet. Selv om forbrenning gir grønn energi og fjernvarme, bryter det kretsløpet, og all verdi i avfallet forsvinner. Da må vi i stedet ta ut nye ressurser fra jorda.

Derfor brenner vi ikke alt sammen. Bare det som er restavfall.

På sortere.no eller i Sortere-appen får du hjelp til hva som skal hvor.

Denne artikkelen ble publisert mars 2022.