Det er en liten bit skog i alt som er papir

Alt kommer fra naturen. Tingene våre og naturen henger tett sammen. Alt vi omgir oss med, leser i og drikker av, er laget av noe. Bøker er laget av tømmer, og det er melkekartonger også. Det er en liten bit skog i alt som er papir. Vi trenger tømmer til alt fra å bygge hus til å lage esker og sponplater, og det er derfor nødvendig at vi hogger skog, men skog er ikke bare tømmer. Den er også hjemmet til et mylder av små og store arter av planter, dyr og sopp. I den norske skogen er det omtrent 20.000 kjente arter, og en tredjedel av disse lever i dødt trevirke. Når et tre går overende, er det snart mer liv i det døde treet enn det var mens det levde. Når døde trær skal brytes ned, samarbeider omtrent 6000 ulike arter om jobben. Insekter og sopp tar de tyngste takene. 

Hvordan er ståa i den norske skogen?

En av utfordringene for de som driver med skogbruk i dag, er hvordan vi kan sikre samfunnets behov for råstoffer, samtidig som vi tar hensyn til artsmangfoldet i skogen, og alle de andre godene vi får fra den. Skogen renser luft og vann, den er et viktig karbonlager – og den gir oss mulighet til å være skikkelig på bærtur. Biologer, miljøvernorganisasjoner og skognæringen er enige om at truede arter skal bevares, at det trengs miljøregler, og at det fortsatt er mange truete arter i skogen som trenger mer beskyttelse. De er også enige om at det kan og bør vernes mer skog, og at det bør drives et mer variert skogbruk ved at flatehogsten ikke bør være så dominerende som den er nå. Det er imidlertid ulike oppfatninger av hvordan den norske skogen behandles i dag, og hvordan det egentlig står til med den. 

Hva mener skognæringen?

Skognæringen mener det er en god balanse mellom hensyn til økonomi, miljø og sosiale forhold gjennom miljøsertifiseringen som så å si alt norsk skogbruk drives etter. Sertifiseringen har blant annet regler for gjensetting av nøkkelbiotoper, livsløpstrær og kantsoner, og for å ta hensyn til mye brukte stier og løyper ved hogst. Der det hogges, eller i kantsoner til vann og vassdrag, settes det igjen enkelttrær, døde trær eller grupper av trær. Når det hogges i større skala, registreres viktige livsmiljøer for sjeldne og truete arter i skog. Etter registreringen, velges det ut arealer som skal spares og forvaltes som “nøkkelbiotoper” (områder som er særlig viktig for bevaring av det biologiske mangfoldet). 
På norske melkekartonger kan du se det grønne eller svarte FSC-merket, og det er en miljøsertifisering som lover at produksjonen ikke fører til avskoging, at hogsten foregår kontrollert, og at den tar hensyn til naturmangfoldet og lokalbefolkningen. I Norge er en annen sertifiseringsordning, kalt PEFC, langt vanligere.

Hva mener biologer og miljøvernorganisasjoner?

Overalt i verden, også i Norge, hogges det til tross for miljøsertifisering, skog som burde fått lov til å stå i fred. Det mener blant annet biologer og miljøvernorganisasjoner, som også mener det forekommer for mange brudd på miljøsertifiseringsreglene og at vi har for lite kunnskap om hvor i skogen miljøverdiene er. Eller som biologiprofessor Anne Sverdrup-Thygeson, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås (NMBU) sier: “Skogbruket og andre arealendringer er den absolutt største trusselen mot det biologiske mangfoldet i Norge”

Artene trenger gammel skog

Det er i gamle skoger det er mest liv, men i dag er mindre enn tre prosent av den norske skogen eldre enn 160 år. Skogbruket høster trærne når de er mellom 70 og 120 år, noe som ofte er lenge før trærne egentlig faller. En 80 år gammel gran, som kalles hogstmoden, er knapt konfirmant. I dag er hele tre fjerdedeler av den norske skogen flatehogd, noe som betyr at nesten alle trærne tas ned, og det er et problem for sjokoladekjuke, huldrestry og alle de andre artene som trenger gammel, variert skog. På slutten av 2021 kom nyeste rødliste for arter – en oversikt over arter som kan ha en risiko for å dø ut fra Norge. Hele 48 prosent av de trua artene lever i skog, og skogbruk er den viktigste negative påvirkningsfaktoren for disse. Mange av artene er knyttet til gammel skog eller død ved.

Hva kan alle vi gjøre?

Mens skognæringen og miljøvernerne forhåpentligvis blir mer enige om hvordan skog kan hogges på en naturvennlig måte, kan hver og en av oss bidra! Én ting som er sikkert, er at når vi sorterer melkekartonger og annen papp- og papiremballasje, kan vi bruke på nytt papiret som allerede er lagd. Da slipper vi å hogge ned like mange trær for å få tak i nye fibre. Melkekartongen lages riktignok av jomfruelige fibre, altså av nylig hogde trær, men papirfibrene i melkekartongen kan gjenvinnes til andre ting opptil sju ganger. Det vil si at når du har skylt, brettet og stappet kartongen, og lagt den i dunken for papir, kan fibrene leve videre i eggekartonger, legoesker, pizzakartonger og dorullkjerner. Og sjokoladekjuke, huldrestry, tretåspett og tusenvis av andre arter kan leve videre i sine hjem i gammelskogen. 

Ansvarlig utgiver: Sortere.no/stiftelsen LOOP. 

Artikkelen er faktasjekket av biolog Christian Steel, generalsekretær i Sabima.

Denne artikkelen ble publisert mars 2022.