Alt vi bruker er en bit av jordkloden
Gruvedrift på andre kontinenter gir velstand i Norge
Klærne du har på deg, koppen du drikker av og mobilen du har i hånda. Alt vi bruker og omgir oss med har et opphav i naturen. Det betyr at hver gang et nytt produkt lages, øker behovet for å hente ut nye ressurser fra naturen. Trær hugges ned for å lage papir, sand utvinnes i India for å lage glass, og metaller til elektronikken vår hentes ut fra gruver i Latin-Amerika. Vi henter ut nye naturressurser over hele verden, og mesteparten av verdens gruvedrift foregår på andre kontinenter. I tillegg til uthenting av naturressursene, brukes det mye energi for å produsere og transportere produktene hjem til oss.
Mobilen din er made in både India, Kina og Brasil. Det er der naturressursene hentes ut.
Earth Overshoot Day, eller overforbruksdagen, er den dagen verdens befolkning har brukt opp kontoen for naturressurser vi har til rådighet det året. Dagen kommer tidligere for hvert år og i 2021 var den 29.juli. Norges overforbruksdag var allerede 12.april. Vi overforbruker naturressurser, og jordkloden går mer og mer i minus for hvert år som går. I løpet av de siste 15 årene har Earth Overshoot Day flyttet seg fra midten av august til slutten av juli.
Klær, elektronikk og alle de andre tingene vi kjøper har et opphav og en lang reise bak seg. At vi blir mer bevisste på nettopp dette kan gjøre at vi reduserer forbruket vårt og tenker oss om en ekstra gang før vi kjøper nytt, eller kaster noe i søpla som vi tenkte var verdiløst. Samtidig er det sterke markedskrefter som driver oss mot et økende forbruk, krefter med større muskler enn vår egen rasjonalitet og viljestyrke klarer å hamle opp med.
Produsert for bruk og kast
Vi lever i et bruk og kast-samfunn og vanene våre har endret seg. Tidligere generasjoner tok vare på alt og fikset det de kunne selv. Hullete klær ble lappet og sydd, kaffekoppen ble limt sammen og stolen ble kjøpt for resten av livet – men de dumpet også vaskemaskiner og biler rett i fjorden, så både gode og dårlige vaner har endret seg.
Nå blir vi presentert for nye mobilmodeller hvert år, klesmoten skifter med årstidene og influsensere og nettbutikker står klare med rabattkoder for å gjøre det lettere og billigere å kjøpe nye produkter. I følge Framtiden i våre hender kjøpte vi i 2018 nesten dobbelt så mye klær som i 1989, men prisen på klærne er omtrent den samme. Vi tjener mer og ting koster mindre. Det er lett å føle på et press om å ha siste nytt, og dagens forretningsmodeller gjør at det lønner seg for bedrifter å selge flere produkter av dårligere kvalitet, enn at vi beholder produktene i årevis.
Det er også billigere og enklere å kjøpe nytt enn å reparere. Kanskje er bare en liten del ødelagt eller må skiftes, men så er produktet satt sammen slik at det er vanskelig å bytte ut enkeltdeler eller det er vanskelig og dyrt å få tak i ekstradeler. Noen får også beskjed om at det vil koste nesten like mye, og ofte mer, å reparere, som å kjøpe noe nytt. Da er det jo veldig lett å velge det siste.
Når nye modeller kommer inn på markedet, faller de eldre modellene og deres tilbehør ut. Plutselig finnes det ikke lenger poser til støvsugeren din, eller kanskje den pent brukte iPaden ikke kan oppdateres lenger. Selv om tingene fortsatt fungerer, blir de sakte men sikkert ubrukelig. Eldre modeller fases ut og det koster tid og penger å få ting reparert eller oppgradert. I tillegg er det få muligheter for å få reparert ting lokalt, noe som fører til ekstra kostnader for deg som ønsker å reparere noe. Det enkleste alternativet blir dermed å kjøpe nytt, selv om du i teorien kunne beholdt noe lenger.
Det er lagertømming, romjulsalg og “end of season-sale”. Varer må selges ut fordi nye varer kommer inn. Som forbruker kan du spare mye penger, og kanskje endelig ha råd til noe du har hatt lyst på lenge, men salg gjør det også lettere å kjøpe ting man egentlig ikke trenger. Black Friday, den største salgsdagen av alle, kom til Norge i 2010. Denne har nå vokst fra én dag til en hel uke med kjøpefest. Problemet med Black Friday og andre salg er ikke at vi kjøper ting, men at vi kjøper for mye ting. Ting vi egentlig ikke trenger, ofte av lav kvalitet som raskt taper verdi og ender raskere opp som søppel.
Vilje til endring i hele samfunnet – flere vil redusere
8 av 10 nordmenn sier de ønsker leve mer bærekraftig, men kun 1 av 3 mener de har en bærekraftig livsstil i dag (Opinion for LOOP, 2021). Å leve bærekraftig i et samfunn som er lagt opp til at du skal kjøpe mest mulig og skifte ut tingene dine ofte, er enklere sagt enn gjort. Vi påvirkes av alt rundt oss, både kommersielle aktører og venner. Både til å kjøpe nytt, men også til å ta vare på det vi allerede har og kjøpe brukt. Om du og dine venner, myndighetene og bedrifter går inn for et mer sirkulært samfunn, kan vi sammen vende oss til en hverdag med mer gjenbruk og redusert forbruk.
Det er mye vi som forbrukere kan gjøre, men for å få til de store endringene trenger vi at myndighetene og næringslivet er med på laget. Hele 6 av 10 nordmenn mener at myndighetene må på banen og innføre strengere reguleringer for å tvinge folk og bedrifter til å leve mer bærekraftig. Regjeringen kom i 2021 med Norges første plan for sirkulærøkonomi, og vil iverksette tiltak for å sikre mer bærekraftig bruk av ressursene.
Vi kan allerede se endringer og fokus på sirkulære forretningsmodeller og delingsøkonomi i selskaper og bedrifter. Typiske produkter mange eier, men som sjelden blir brukt er nå lettere å leie og dele. Du kan leie deg bil for en dag fra Nabobil, kjole for en kveld hos Fjong og hos Clas Ohlson og Jernia kan du kjøpe skruer i løsvekt og leie drillen du mangler. I Bergen har det kommet et Tingotek hvor privatpersoner kan leie ut alt fra verktøy til musikkinstrumenter.
Mye av det folk leverer på gjenvinningsstasjoner kan brukes videre av andre. Kjøpesenteret Resirkula på Hamar selger kun brukte ting, samlet inn fra gjenvinningsstasjonen. Her kan du for eksempel kjøpe brukt elektronikk, eller ta med og reparere din egen. På flere av minigjenbruksstasjonene i Oslo finnes det en ombrukshylle med gratis ting man kan ta med seg hjem. I Stavanger har IVAR begynt å selge farlig avfall som maling og lim, for å redusere mengden farlig avfall som går til destruksjon. Noen ganger trenger du bare en skvett maling, og da er det jo like greit å kjøpe noens rester?
Si din mening med lommeboken
Vi forbrukere har makt. Produsenter slåss om oppmerksomheten og pengene våre. Velger vi de billige produktene av dårlig kvalitet, er det nettopp dette butikkene vil tilby oss. Et eksempel på at forbrukermakta fungerer ser vi på den unødvendige plastemballasjen. De siste årene har det vært mye fokus på å redusere dette, og mange valgte produktene med minst mulig plast for å signalisere at de ønsket endring. Dette har ført til at flere produsenter har redusert bruken av unødvendig plastemballasje nettopp fordi folk viste tydelig hva de mente. At folk engasjerte seg og tok tydelig standpunkt på handletur, tvang frem en bevisstgjøring og endring hos produsentene.
Det er lett å føle seg liten i det store bildet, og at dine små endringer ikke hjelper. Men om alle reduserer litt, blir det mye til sammen. Når vi forbruker mindre og tar bedre vare på det vi har, reduserer vi bruken av naturressurser. Vi kan velge brukt fremfor nytt, og velge produkter av høyere kvalitet som varer lenger. Valgene vi tar påvirker og kan bidra til å legge press på bedrifter slik at de velger de mest bærekraftige løsningene.
De valgene du tar i butikken sender signaler til produsentene som må forstå sitt ansvar i det store bildet. Grepene du tar på hjemmebane bidrar også til å redusere behovet for å hente ut nye naturressurser. Tenk over hvor tingene dine kommer fra, hva de er laget av, hvilke naturressurser som ligger bak. Reduser forbruket ditt der du har mulighet, bruk det du har litt lenger og invester i ting som varer.