Hvordan redusere eget forbruk og avfall, som bidrar til å redusere behovet for å ta ut nye naturressurser? Hvordan kan vi sørge for at det vi forbruker, får det aller beste livet vi kan gi?

I følge Matvett kaster gjennomsnittsnordmannen 42,5 kg spisbar mat i året. Det vi kaster mest av er frukt, grønnsaker, brød og meieriprodukter, og en god del middagsrester. Små enkle grep som å skrive handleliste og oppbevare ting riktig kan redde mye mat. Best før betyr ikke nødvendigvis dårlig etter? Se, lukt og smak før du kaster mat.

Hvordan redusere matsvinn? Bli kjent med kjøleskapet ditt!

Organiser kjøleskapet slik at du får god oversikt over hva du har. Du kan for eksempel samle pålegg i en egen boks, ha tacosaus og syltetøyglass på en fast plass og en egen hylle/boks til ting som snart går ut på dato.
Sjekk hva du har i kjøleskapet og skriv handleliste før du drar på butikken.
Ha en fast ryddedag i kjøleskapet, kanskje dagen før du skal handle? Da får du god oversikt over hva du har og kan oppdage om noe er på vei til å bli dårlig.
Riktig temperatur i kjøleskapet hjelper med å redusere matsvinn. Det bør være mellom 2 og 4ºC der. Hvor mye mat du har i kjøleskapet påvirker også temperaturen. Et tips er å kjøpe et lite termometer, så ser du fort når du trenger å stille på temperaturen.
- Kjøtt og fisk trenger å ha det kaldere enn f.eks. grønnsaker. Plasser fersk fisk og kjøtt på nederste hylle, der det er kaldest og legg grønnsakene i skuffen.
- Øverst i kjøleskapet er det varmere, her kan du plassere egg og andre ting som tåler litt høyere temperatur, f.eks. tacosaus og brus.

Bruk opp maten

Frukt og grønnsaker:

Gi slapp salat, gulrøtter og brokkoli et isbad, så blir de sprø og gode som nye.
Bruk bløte tomater, paprika og squash i en ratatouille.
Kutt opp og frys ned frukt du ikke rekker å spise opp, så har du det klart til en deilig smoothie.

Brød:

Frys ned brød oppskåret i skiver, så tar du bare opp de skivene du trenger og brødet holder seg lenger.
Fukt et tørt brød og varm det en kort stund på 100 grader i ovnen, så blir det godt som nytt.
Lag krutonger eller arme riddere av brødrester som begynner å bli tørre.
Mye brødsmuler? Frys de i et tomt syltetøyglass og bruk de i tilslørte bondepiker eller til panering av fisk.

Meieriprodukter:

Bruk rester av rømme, creme fraiche, fløte og melk i sauser, supper, bakst og vaffelrøra.
Selv om melka har blitt litt sur kan den fint brukes i ting som skal stekes og som tåler litt syrlig smak – for eksempel vafler, boller, brød og pannekaker.
Rømme kan fryses ned, men konsistensen endres når den tines. Fryst rømme er best å bruke i bakverk.

Middagsrester:

Avkjøl maten raskt, for eksempel ved å sette gryta i kaldt vann eller i et rom med lav temperatur. Hvis du setter varm mat rett i kjøleskapet påvirker det temperaturen og kondensen vil gi vekstmuligheter for bakterier.
Putt de kalde restene over i tom glassemballasje eller en boks før du setter de i kjøleskapet, eller fryser de ned.
- Tips! Skriv innhold og dato på det du fryser ned, så har du kontroll på hva det er og hvor lenge det har ligget der.
- Her finner du mer info og oversikt over holdbarheten til ulike matvarer i fryseren.

Ta med rester til lunsj på jobb/skole eller ha restemiddag en dag i uka.
Bruk opp rester av råvarer og fra andre middager før du handler ny mat.
Spisoppmaten og fattig.student på instagram har masse gode tips til å bruke opp matrester, og Matvett har et eget bruk opp-leksikon.

De siste 40 årene har bruken av plast skutt i været. Lav råvarepris og unike egenskaper har gjort plast til et anvendelig og nyttig materiale, som brukes for å produsere både produkter og emballasje. Samtidig som plastemballasje skader dyr og natur, redder den mat og kutter klimagassutslipp. Et plastfritt liv er umulig for de aller fleste av oss, men det finnes mange enkle og små grep vi kan ta i hverdagen for å bruke litt mindre plast.

Bruk på nytt – eller til noe nytt

Legg en pose i lomma, ved døra, i veska eller i sekken du bruker mest, så har du alltid en pose på lur.
Bruk druebeger til å dyrke chili i vinduskarmen.
Bruk tomme isbokser eller take away-bokser til å samle brukte batterier eller organisere roteskuffen.
En tom vinpose kan bli med ut på tur som kjøleelement eller pute. Les hvordan her.

Når du trenger noe nytt

Velg produkter av høyere kvalitet og andre materialer enn plast. Kjøper vi billige plastprodukter som går fort i stykker, er det det butikkene vil fortsette å tilby oss. Som forbruker har du mye makt gjennom valgene du tar, hver eneste dag.
Bruk handlenett, eller posen du har i lomma på butikken.
Bruk små bomullsnett når du kjøper frukt og grønt i løsvekt.
Trenger du ny skjærefjøl eller andre kjøkkenredskaper? Velg produkter i tre, silikon eller stål fremfor plast.
Bytt ut isbitposer med gjenbrukbare isbitbrett i silikon eller stål.
Erstatt plastfolie med flergangsprodukter som silikonlokk og bivoks.
Gå for en drikkeflaske av stål, istedenfor plast. Den holder også drikken kjøligere lenger.
Sjekk muligheten for å kjøpe refill, f.eks. til sjampo eller såpe, så får du brukt selve emballasjen lenger.

Hvordan redusere glassavfall? Ved å ta vare på tomme syltetøy- og tacosausglass, og bruke dem videre til oppbevaring. Tar du vare på tom glassemballasje trenger du ikke kjøpe så mange oppbevaringsbokser fra butikken. De kan brukes om og om igjen, og du kan ha de i både kjøleskap og fryser. Glass er et “inert” materiale, som betyr at ingen kjemikalier eller usmak smitter fra glasset til maten. Både du og miljøet tjener på at vi gjenbruker glassemballasjen.

Fyll glasset med matrester, kjøleskapsgrøt, hjemmelaget tacosaus eller syltet rødløk.
Bruk det som drikkeglass, shaker eller som vase til stiklinger.
Bruk det til oppbevaring av legoklosser, tomme batterier, skruer eller mynter.
Finn flere gode tips og oppskrifter her.

Vi lever i et bruk og kast-samfunn og mange produkter har lav kvalitet og kort levetid. I tillegg er det ikke alt som kan materialgjenvinnes i dag, og kastes derfor i restavfallet. Å slanke restavfallet handler både om å skape mindre avfall, men også om å sørge for at det som kan bli til nye råvarer, blir sortert. Hvordan redusere restavfallet med noen små endringer? Husk at dette kan ha stor betydning for både naturen og lommeboka.

Ha et godt og enkelt system som gjør det lett for deg å sortere hjemme. Bruk Sortere-appen om du er usikker på hvor ting skal.
Bytt fra engangs til flergangs. Her finnes det mange muligheter, for eksempel:
- Smoothieposer, stålsugerør, tøyservietter, gjenbrukbar klesrulle.
Tenk deg om en ekstra gang før du kjøper noe nytt. Er dette virkelig noe du trenger?
Velg brukt fremfor nytt.
Gå for holdbare ting av god kvalitet, gjerne med flere bruksområder.
Prøv å reparere ting som er ødelagt før du kaster dem.
Gi bort ting du ikke har bruk for lenger til loppemarked, bruktbutikker eller gi bort/selg på for eksempel finn.no

Vi lever i en tid hvor “alt” er elektronisk, fra mobiltelefoner til hoppetau. Hvordan redusere elektronisk avfall? Nordmenn er nemlig storforbrukere av elektronikk og behovet vi har for ny elektronikk fører til en enorm etterspørsel av råvarer. Vi bruker for eksempel så mye gull at verdens gruver snart er tomme. Når vi beholder lenger, reparerer mer, kjøper brukt og leverer inn ødelagt elektronikk, bidrar vi til å holde denne etterspørselen nede. Det gjør vi også når vi velger det vanlige hoppetauet fremfor det som blinker.

Hvordan redusere behovet for nye ting du trenger (eller har lyst på)

Sjekk om du finner det brukt først. På Finn.no finner du for eksempel mange kaffetraktere, tv-er, mobiltelefoner og blendere i god stand.
Mange mobiloperatører og elektronikkbutikker har begynt å selge flere produkter som er litt brukt.
Er det noe du bare trenger i en kort periode? Sjekk om du kan låne det av en nabo eller venn. Det er også flere butikker har startet med utleie, for eksempel av verktøy som sirkelsag, drill og spikerpistol.
Tenk kvalitet og levetid når du skal kjøpe noe nytt. Sjekk kundeanmeldelser på nett – er dette et produkt som holder lenge, eller går det fort i stykker?
Sjekk muligheter for reparasjoner og tilgang på ekstra-/reservedeler. Jo lettere og billigere det er å fikse, jo større er sjansen for at du har produktet lenge.

Når elektronikken ikke fungerer som den skal

Sjekk hvilke garantier og rettigheter du har, også generelle forbrukerrettigheter.
- I følge Forbrukerkjøpsloven har du 2 til 5 års klagefrist på elektronikk.
Sjekk også mulighetene for reparasjon i butikken du kjøpte produktet i, eller hos andre aktører
- For eksempel arrangerer Restarters fiksefester der du kan få hjelp til å reparere småelektronikk.

Du og jeg har i snitt 359 plagg hver i skapet. Hvert 5. av disse plaggene blir sjelden eller aldri brukt. Før de endte opp i skapet vårt har det blitt brukt mye kjemikalier, vann og andre naturressurser for å produsere dem. Mange av plaggene er sydd i land i Asia og blir fraktet hele veien derfra, før de ender opp i butikkene. Klesindustrien har et høyere klimagassutslipp enn alle fly og skip i hele verden, derfor er det viktig at vi reduserer forbruket vårt.

Hvordan redusere antall plagg klesskapet ditt?

Organiser skapet ditt slik at du har full oversikt over hva du har. Da er det lettere å unngå bomkjøp eller at du faller for fristelsen med å kjøpe et plagg du egentlig ikke trenger.
Ha gjerne et område med klær som du ikke trenger lenger, så er det lett å levere til gjenbruk når du har samlet opp en del. Det samme kan du gjøre med klær som trenger en liten reparasjon eller som du ønsker å sy om.

Når du trenger eller ønsker noe nytt

Arranger klesbyttemarked med venner. Ta med 5 til 10 plagg hver som dere ikke bruker lenger, sammen har dere en liten eksklusiv butikk.
Gå for stil fremfor trend, kvalitet foran kvantitet og velg gjerne brukt fremfor nytt.
Se etter kvalitet. Velg stoff og tekstiler som varer. Sjekk gjerne vaskelappen for å se hva tekstilene er laget av. Her finner du en liten guide.

Når noe er ødelagt

Visste du har du har 2 års reklamasjonsrett på klær? Les mer her.
Fått en flekk? Les hvordan du kan fjerne ulike flekker her.
Sjekk mulighet for reparasjon hos en skredder/skomaker eller i butikken.
Eller kanskje du klarer å fikse det selv? Finn gode tips her.
Selv om klærne er ødelagte og ikke kan repareres, kan du sy de om:
- Legg opp, sy inn, utvid, redesign
- Lag bomullspads, vesker, toalettmapper
- Finn inspirasjon hos: fæbrik, youtube og pinterest

Toalettet tar imot mye som egentlig hører hjemme i restavfallet, for eksempel linser, snus og tamponger. Fett, våtservietter og bind som skylles ned i do kan føre til problemer i rørene og avløpsnettet, og til slutt kan alt ende opp som søppel i havet. Vårt beste tips for å unngå dette er å sette en søppelbøtte på badet. I tillegg er det fint å sortere det som kan sorteres, gjenbruke og gå over til flergangsprodukter.

Bytt fra engangs til flergangs

På badet finnes det flere produkter som ikke nødvendigvis trenger å være engangs. Prøv å bytte til for eksempel gjenbrukbar q-tips, menskopp, tøybind eller tøybleier.
Når du er tom for sminkeservietter kan du teste ut gjenbrukbare bomullspads, eller prøve en rens/sminkefjerner du kan bruke med bare hendene.
Bytt fra engangslinser til månedslinser, eller kanskje du kan bruke briller litt oftere?
Tomme sjampo- og såpeflasker kan fylles opp med refill.

Gjenbruk avfall som oppstår på badet

Bruk den slitne tannbørsten til å vaske joggesko, skrubbe fuger og armatur eller rengjøre sykkelkjedet.
Dorullkjernen kan du ha hårstrikk rundt, bruke som penneholder eller som innpakning til små gaver. Finn flere gode ideer her.

Kjøkkenet er det stedet der mest avfall i hverdagen oppstår og det er her mange av oss sorterer ting fra hele huset. Men hvordan redusere avfall på kjøkkenet? Mye av det vi har på kjøkkenet kan gjenbrukes eller etterhvert skiftes ut med ting som kan brukes enda flere ganger.

Gjenbruk det du har i skuffer og skap

Fyll tom glassemballasje med kjøleskapsgrøt, krydder eller stiklinger. Finn mer inspirasjon til hva du kan fylle glasset med her.
Tøm ut smulene og bruk plastposer fra brød, boller og frukt på nytt.
Aluminiumsfolie- og former kan brukes flere ganger, eller erstattes med ildfaste former som kan brukes enda flere ganger.
Sjekk muligheten for å bruke gjenbrukbare kaffekapsler, eller test ut gjenbrukbare kaffefilter.
Tørkerull er kjapt og enkelt, men ofte kan det være like greit å bruke for eksempel klut, håndkle eller tøyservietter.
Bakepapir kan brukes flere ganger før du kaster det. Om du ønsker noe som kan brukes enda flere ganger kan du bytte det ut med for eksempel gjenbrukbart bakepapir, en stekefolie eller silikonmatter. Matpapir kan du bytte ut med bivokspapir eller en matboks.

Hvordan redusere, ta vare på og reparere det du har

Her finner du tips til hvordan du kan ta vare på gryter og panner, så de holder lenger.
Slik rengjør du kaffetrakteren og kaffekannen for å bevare god smak.
Lim sammen knust porselen. Kopper og glass med små skår kan gjenbrukes til andre ting, for eksempel blomsterpotte, penneholder eller tannbørsteglass.

Når vi er ute på farten finnes det mange muligheter for å ta noe å drikke eller spise “on the go”. Det er enkelt og greit, men det skaper også mye avfall. Ute i bybildet finner vi heller ikke de store sorteringsmulighetene som vi har under benken hjemme, derfor ender det meste opp som restavfall. Hvordan redusere avfallet ditt i bymiljøet?

Ha med egen termokopp. Den holder drikken din varm lenger enn pappkruset, i tillegg gir flere kafeer rabatt når du har med egen kopp.
Trenger du lokk? Er du som oss, går kaffen ned på høykant før den rekker å bli kald.
Ha med drikkeflaske. Her er det mye penger å spare på vann. Vannflasker av stål holder vannet kaldt i timesvis.
Misfornøyd med de nye papp- og tre-skjeene? Skaff det et turbestikk, mange av dem kommer i små smarte forpakninger som du lett får plass til i veske og sekk.
Ta med et handlenett, så slipper du alle de små posene fra ulike butikker når du er på shopping, eller i tilfelle du må en tur innom matbutikken på vei hjem.
Ta med lunsj på jobb/skole. For eksempel kjøleskapsgrøt eller middagsrester. Sjekk også om du finner noe på TooGoodToGo i nærheten av deg.
Vårt koseligste tips er nok å sette seg ned og nyte kaffen eller maten der du kjøper den. Kaffe og te smaker jo best i porselen, og du får roet litt ned i en travel hverdag.

Tips?

Har du flere gode tips til hvordan redusere eget avfall og forbruk med enkle grep? Send gjerne forslagene dine til oss!