FYSIKEREN: Gode rutiner og automatikk

Andreas Wahl syns det er overraskende lite som havner i restavfallet med gode rutiner og automatikk.

Del denne saken

1. Noe enkelt man kan gjøre for å slanke restavfallet?

– Jeg mener første steg er å kjøpe mindre og gi bort mer. Hjemme hos oss kjøper vi mye brukt, og gir bort det vi ikke trenger til fattighuset, loppemarked, UFF eller lignende. Også ting som før havnet i restavfallet. Det gjelder spesielt nå når vi har fått barn. Jeg digger følelsen av at ting har hatt et liv før det kom til oss, og at andre skal få glede av det vi kvitter oss med. Jeg blir glad av det rett og slett.

– Andre steg er å sortere. Det er overraskende lite som ender opp i restavfallet hvis man skaper gode rutiner og automatikk. Jeg lærer stadig nye ting. Det siste nye hos meg var at selv ikke ødelagte klær ikke skal i restavfallet. Vi har to store bøtter med tre poser i hver. Plast og mat må tømmes ofte, papir og pant en gang i blant, glass/metall og restavfall bruker lang tid på å fylles. En av grunnene til det er at vi gikk for tøybleier da vi ble foreldre for to år siden. Jeg har regnet litt på det, og kommet frem til at vi hittil har sluppet å bære ut 800 kg med bleier. Åtte hundre! Det er en liten bil, det.

Det er overraskende lite som ender opp i restavfallet hvis man skaper gode rutiner og automatikk.

– Og så prøver jeg å være bevisst når jeg er på farta. Jeg har aldri kasta ting i naturen. Men i mange år har jeg kasta alt i nærmeste søppelbøtte på gata, eller på bussen. Nå prøver jeg å ta det med hjem, eller til et annet sted der det sorteres. Mens jeg før tenkte at det ikke var så farlig å kaste den ene lille panteflaska i søpla på trikken, men etter et prosjekt for Infinitum lærte meg hvor mye energi som da trengs for å lage en ny flaske fra bunnen av, har jeg blitt helt rå på å ta den med videre. Så kan det lages nye flasker av den. Før bidro jeg til de 150 millioner flasker og bokser som forsvinner ut av pantesystemet hvert år, men den tiden er forbi! Det er reinspikka skryt, men jeg er faktisk småstolt over hvor god jeg er blitt.

2. Hva er viktig for å oppnå varige resultater?

– Systemer! Automatikk! Vi må bygge systemer som gjør at det koster oss lite tanker og energi å gjøre riktig. Jeg blir ordentlig provosert over emballasje som er satt sammen av så mange ulike materialer at det er plent umulig å kildesortere, eller som har unødvendig mye emballasje. Det må være lett for meg og deg å gjøre riktig. Da vil det gå automatisk, som å pusse tenna. Ingen voksne mennesker irriterer seg over å pusse tenna. – Og så blir systematikern og statistikeren i meg glad over systemer som returordningene vi har for emballasje i Norge. Det er så smart gjort at den som vil starte drikkevarefabrikk må betale en avgift per produserte enhet, men at den avgiften synker drastisk hvis du kan dokumentere at emballasjen kommer tilbake igjen. Plutselig blir det lønnsom både for produsenten og meg at vi panter mest mulig. Det blir lønnsomt å spare både energi og CO2-utslipp.

3. Hva kan du gjøre for å holde motivasjonen til å slanke restavfallet oppe?

– Jeg har tro på kunnskap. Jeg har tro på å fortelle folk at for å erstatte de 150 millionene bokser og flasker som forsvinner ut av pantesystemet hvert år går det med energi nok til 4500 husstander. Gi folk grunnleggende forståelse for hvor krevende det er å lage papir, plast og aluminium fra bunnen av, og jeg håper de vil se verdien av å gjenbruke det vi allerede har. Klart det krever energi transportere og gjenvinne, men sammenlignet med å starte fra bunnen av er det forsvinnende lite.

Kunnskap, og smarte systemer. Det er mitt endelige svar.

Jeg har tro på å fortelle folk at for å erstatte de 150 millionene bokser og flasker som forsvinner ut av pantesystemet hvert år går det med energi nok til 4500 husstander.