Bli mester i matvett på 1-2-3

Hvert år kaster hver og en av oss mye mat som burde vært spist, i gjennomsnitt 42 kg per person eller hver 8. handlepose. Dette er mat for mange tusen kroner i året som vi kunne brukt på helt andre ting.

OVERSIKT: Et godt system for oppbevaring av mat gjør det lettere å vite hva du har. FOTO: Lagerhaus

Del denne saken

Av og til blir mat dårlig uten at vi kan noe for det, men i prinsippet burde det ikke vært nødvendig å kaste mat i det hele tatt hvis vi planlegger innkjøpene våre, oppbevarer maten riktig og bruker sansene våre før vi kaster mat.

Hva er matsvinn?
Matsvinn er all mat vi kaster som burde vært spist før den ble dårlig eller som ikke er helt fersk lenger. Dette kan være brød fra i går, bananer som bare er brune utenpå eller tomater som er for bløte for salaten, men gode for en pastasaus. Appelsinskall, kjøttbein, potetskrell og lignende er matavfall og skal sorteres som det i de kommunene som praktiserer kildesortering på matavfall.

Hvorfor kaster vi så mye mat?
For 40 år siden var det ingen som snakket om kasting av mat og sløsing med råvarene. Da spiste vi opp maten vår og lagde nye retter av middagsrestene fra i går uten å lure på om dette var trygt eller godt.

Gradvis har vi blitt mer kravstore til mattrygghet og utbud av råvarer, og samtidig mer avhengig av ferdigmat for å få hverdagen til å gå rundt. Vi utnytter sjelden hele råvaren når vi kokkelerer, og mange vet ikke hvordan de skal bruke restene av råvarer og ferdige retter på nye og spennende måter.

Vi har glemt gamle tradisjoner for å høste det som finnes i naturen, og bearbeide og oppbevare maten på en måte som gjør at den varer lenge.

Vår uvitenhet gir mye matsvinn
Vi kaster mye mat bare fordi den er utgått på dato. Vi mangler kunnskap om forskjellen mellom “best før” og “siste forbruksdag”, og vi er ikke er trygge på hvordan mat skal se ut og lukte når den ikke er helt fersk, men fremdeles kan spises. Mye mat kaster vi derfor av uvitenhet. Vi tror maten er blitt til avfall og er redde for å bli syke (tørt brød, bløte tomater, middagsrester, mat som er utgått på dato, hard ost med mugg på og som kan skjæres bort).

Vi kjøper for mye mat, lager for mye mat og tar ikke vare på restene. Hvis vi spør oss selv om hva vi har i skapet fremfor hva vi har lyst på til enhver tid, så er sjansene større for at vi ikke må kaste den maten vi allerede har. Vi tenker nok lite på all ressursbruken som finner sted på veien fra maten blir laget til du har den på bordet hos deg. All mat har en verdi og det er viktig å spise opp alt du har kjøpt.

RESTEMAT: Middagsrester passer godt som restemat. Kjøttkaker i pitabrød er godt i matboksen. FOTO: matprat.no

Hvorfor: Produksjon av mat er svært ressurskrevende og gir store klimautslipp. Reduksjon av matsvinn gir mindre klimagassutslipp, bedre utbytte av ressursene og gir deg en bedre økonomi.
Gjenvinning: Matavfall kan gjenvinnes til biogass eller komposteres. Ved produksjon av biogass frigjøres energien i matavfallet. Ved å gjenvinne matavfallet til kompost, gjenvinnes også fosforet, som er en begrenset ressurs.
Vanskelighetsgrad: Lett. Hvis du planlegger innkjøp, lager mat i riktige porsjoner og spiser opp maten før den blir gammel, så blir det mye mindre mat i restavfallet.

Slik belastes miljø og mennesker når vi kaster mat

  • ⅓ av all mat som produseres i verden blir kastet
  • Det kreves store vann- og jordressurser for å dyrke og foredle korn, kjøtt og andre råvarer
  • Verdens matproduksjon står for ca. 30 % av alle klimagassutslipp
  • Matsvinn alene står for 10 % av verdens klimagassutslipp
  • Verdens matproduksjon må øke med 60 % innen 2050 for å holde tritt med befolkningsutviklingen

Dette kan du gjøre for å kaste mindre mat

  • Planlegge riktig: Finn de rutinene som passer best for deg og din familie. Legg en handleliste på benken som alle skriver opp ting på når noe mangler. Slik unngår du å ha 4 ketchupflaser og tacosauser i skapet og du kommer hjem med det du faktisk trenger. Planlegg ukens meny slik at noen av råvarene passer i flere retter. Da sikrer du å få brukt opp alt.
  • Hold orden i kjøleskapet: God orden og hygiene i kjøleskapet kan spare husholdningen for mye matsvinn, og mye penger. Sett den eldste rømmen forrest i kjøleskapet og ha en egen skuff eller hylle til for eksempel pålegg. Pakk restemat og åpnede pakninger godt inn før du setter dem vekk. Det hindrer uttørking og matsmitte i kjøleskapet.
  • Bruk fryseren: Husker du å spise maten i fryseren før den blir for gammel? Merk maten med datoer ved innfrysing, så har du oversikt. Det er fornuftig å fryse ned maten i passende porsjonsstørrelser. Ta hensyn til størrelsen på husholdningen.
  • Innfør restetorsdag: Legg inn en ukentlig restedag. Matvett har innført begrepet Restetorsdag, slik at vi kan spise oss “ut av skapet” på torsdager, og handle inn ny mat med god samvittighet til helgen. Du sparer penger og slipper å kaste verdifulle ressurser som har reist langt for å komme til din tallerken, for ikke å snakke om avfallsdunken.
  • Oppbevar maten riktig: Forskning viser at mat som skal ha det kaldt, som kjøtt, fisk og meierivarer, øker holdbarheten med mange dager hvis de oppbevares ved riktig temperatur. Pakk maten godt inn og få den raskt i kjøleskap når du kommer fra butikken, så forlenges holdbarheten en stund.
  • Bruk sansene før du kaster: «Best før»-datoen opplyser når produsenten mener at maten er på sitt beste. Det betyr ikke at den er uspiselig eller dårlig etter at «best før»-datoen er gått ut. Bruk sansene dine før du bestemmer om du skal spise eller kaste maten. Mat merket med «siste forbruksdag» er lett bedervelige matvarer som fersk fisk, bearbeidede kjøttprodukter, kylling, rå pølser, innmat og en del kjøttpålegg. Dette er mat som er merket for å sikre mattrygghet.
  • Tenk alternativ bruk: Selv om råvarene endrer karakter, betyr det ikke at de er uspiselige. Oppskrifter på restemat finner du på matvett.no. Du kan søke på ingrediens og få oppskriftsforslag ut fra det du har i skapet.

Artikkelen er skrevet i samarbeid med Matvett.

MATSVINN: Hver og en av oss kaster 42,1 kg. fullt spiselig mat i løpet av et år. Blant annet 13 kg. gryte- og tallerkenrester, 11,3 kg frukt og grønt og 12 hele brød.  FOTO: Matvett

Visste du at

  • Av 2 kg mat- og hageavfall blir det omentrent 1 kg kompost.
  • En buss som går på biogass kan kjøre, 0,5 km på 2 kg matavfall.
  • Kjøleskapet skal ha en temperatur mellom +2 til +4 grader.