sortere.no / Avfallsbransjen

Avfalls- og gjenvinningsbransjen i Norge

Alt vi forbruker, blir før eller siden til søppel. I dag bruker og kaster vi i et høyt tempo. Dette skaper press på naturressursene og, ikke minst – mye avfall.

Avfallsbransjen

Før var avfall først og fremst sett på som et problem som måtte håndteres for at det ikke skulle komme på avveie og forurense det ytre miljøet. I dag er avfall en viktig ressurs som må bearbeides og utnyttes. Det jobbes kontinuerlig for å utvikle måtene vi utnytter ressursene i avfallet på. Både gjennom materialgjenvinning (at avfallet foredles til en råvare som kan benyttes i produksjon av nye produkter), og forbrenning (avfallet brennes og at energien som oppstår utnyttes til å produsere lys og varme). Avfallsbransjen spiller en viktig rolle i den sirkulære økonomien.

Det handler om å ta vare på og utnytte ressursene ved å bruke de igjen og igjen. Et velfungerende avfallssystem handler også om å sørge for at avfall ikke ender opp som forsøpling. Målet er å produsere mindre avfall, samtidig som ressursene utnyttes bedre og at miljøgifter tas hånd om. Avfallsbransjen i Norge sørger for at nærmere 12 millioner tonn avfall blir samlet inn, behandlet og gjenvunnet årlig.

Hvem har ansvar for avfall fra husholdninger?

Det er kommunene som har ansvaret for at innbyggernes avfall blir samlet inn på en god måte. Mange steder samarbeider flere kommuner om renovasjonstjenestene gjennom å etablere interkommunale avfallsselskap. Alle husstander betaler et renovasjonsgebyr til sin kommune. Renovasjonsgebyret skal dekke kostnadene kommunen eller renovasjonsselskapet har ved å hente avfallet, behandling av avfallet, bruk av returpunkter og gjenvinningsstasjoner. Det er ulike modeller for hvordan renovasjonsgebyrene i Norge er utregnet. For eksempel koster det ekstra i noen kommuner å levere avfall på gjenvinningsstasjonen, mens i andre kommuner er dette allerede betalt for gjennom renovasjonsgebyret.

Hvem har ansvar for avfall fra næringslivet?

Næringsavfall er avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Dette inkluderer også skoler og barnehager. Her er det ikke kommunen som har ansvaret for å samle inn avfallet, tvert i mot er det konkurranse om næringsavfallet. Det er virksomheten selv som er ansvarlig for å legge tilrette for kildesortering og inngå avtale med et avfallsselskap som kan hente og behandle avfallet deres. Derfor kan det ofte være stor forskjell på hvordan man sorterer avfallet i en bedrift eller på en skole og ellers i kommunen. Virkesomhetene må også forholde seg til lovverk innenfor avfallsområdet, som forurensningsloven og avfallsforskriften.

Produsentsansvaret og returselskaper

Noen avfallstyper har en egen produsentansvarsordning. Det betyr at det er produsenten som har produsert en vare som har ansvaret for at kostnadene med å samle inn og gjenvinne varen dekkes. Det finnes blant annet produsentansvarsordninger for emballasje, elektronikk, batterier, biler og dekk. Produsentansvaret forvaltes av ulike returselskaper. Disse er non-profitselskaper som har det praktiske ansvaret for at ulike typer avfall samles inn og gjenvinnes. Myndighetene godkjenner hvem som har tillatelse til innsamling og gjenvinning av avfall, og setter mål for innsamling og gjenvinning. Returselskapene må årlig rapportere inn resultater til myndighetene. Ordningene skal bidra til forsvarlig behandling og høy materialgjenvinning. Gjennom medlemsskap i et returselskap tar bedrifter ansvar for at emballasje og varer de setter ut på markedet blir samlet inn og behandlet på best mulig måte.

“Gjennom hele menneskets historie til nå har det vært for få folk og for mye natur. Naturen måtte bekjempes og temmes, og den var en konstant trussel mot det lille menneskene hadde klart å bygge opp. Nå er situasjonen omvendt. Det er for mange mennesker og for lite natur, og naturen må aktivt beskyttes for å ha en sjanse. Det moderne velstandssamfunnet overgår alle andre kjente samfunnstyper på en rekke områder, men kanskje mest av alt på nettopp det området innbyggerne helst vil slippe å tenke på, altså søppelproduksjon. ”

Thomas Hylland Eriksen, sosialantropolog og forsker