Avfalls- og gjenvinningsbransjen i Norge

Alt vi forbruker, blir før eller siden til søppel. I dag bruker og kaster vi i et høyt tempo. Dette skaper press på naturressursene og, ikke minst – mye avfall.

Avfalls- og gjenvinningsbransjen i Norge

Sirkulærøkonomi
– kort forklart

I fremtiden vil det bli ressursknapphet på mange materialer og grunnstoff, i takt med befolkningsvekst, økt forbruk og økt indistrialisering. Dette krever at ressurser som tradisjonelt sett har blitt sett på som avfall og ikke gjenvunnet, blir utnyttet til nye råmaterialer.

Sirkulærøkonomi handler om å utnytte ressursene best mulig og å bruke ressursene om igjen – det handler om å forvalte de naturressursene vi har på kloden. Dette i motsetningen til den lineære økonomien der det utvinnes, produseres, konsumeres og kastes.

Det er flere veier til en sirkulærøkonomi, som blant annet

  • Gjenbruk
  • Delingsøkonomi (låne og leie)
  • Forlengelse av produkters levetid
  • Reparasjon/forbedring
  • Bruk av resirkulerbare/fornybare materialer
  • Materialgjenvinning slik at minst mulig ressurser går tapt underveis
  • Bruk av gjenvunnede råvarer i nye produkter

AVFALLSPYRAMIDEN: eller avfallshierarkiet, viser prioriteringen i norsk avfallspolitikk og EUs rammedirektiv for avfall.

Avfallspyramiden

Pyramiden leses fra øverst til nederst, hvor målet er at avfall skal behandles så nære toppen av hierarkiet som mulig.

  • Avfallsreduksjon/forebygging: Det fremste målet i avfallspolitikken er å redusere avfallsmengdene (kjøpe og kaste mindre), og sikre at veksten i avfallsmengdene er lavere enn den økonomiske veksten. Forebygging er tiltak man iverksetter før et produkt, materiale eller stoff er blitt til avfall.
  • Ombruk: Ombruk handler om å bruke tingene om igjen framfor å kaste dem, som gjennom gjenbruk og reparasjoner.
  • Materialgjenvinning: Å materialgjenvinne betyr å gjenvinne avfallet slik at de ulike materialene kan brukes som råvarer i produksjon av nye produkter. Ved å kildesortere avfallet vårt sørger vi for at ressursene inngår i et kretsløp. Materialgjenvinning bidrar til å redusere behovet for å hente ut nye naturressurser, og krever mindre energi enn å utvinne råstoffene.
  • Energigjenvinning: Når avfallet blir brent og varmen utnyttes til å skape strøm og varme, snakker vi om forbrenning med energiutnyttelse. Energiutnyttelse av restavfall erstatter bruk av elektrisitet, olje og gass til lys og varme.
  • Sluttbehandling/deponi: Den siste muligheten er å brenne uten energiutnyttelse eller legge avfall på deponi. Å deponere avfall vil si å legge det på et godkjent område for forsvarlig sluttbehandling. Fra 1. juli 2009 ble det innført et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall i Norge. Avfall med et høyt innhold av tungmetaller som ikke bør gjenvinnes av miljøårsaker, legges på deponi for farlig avfall. Dette sikrer at miljøgifter blir tatt hånd om på en forsvarlig måte, og ikke gjør skade på mennesker og natur.

EUs avfallsdirektiv
– krav om mer sortering

Norge er forpliktet til å nå kravet om 50 % materialgjenvinning av husholdningsavfall innen 2020. Det vil være krevende å nå målene for 2020 selv om mange tiltak er etablert og under etablering. Ifølge SSB ble 38 % av husholdningsavfallet levert til materialgjenvinning i 2016.

EUs avfallsdirektiv setter ambisiøse krav til materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende næringsavfall. Dette er kravene som stilles:

  • Husholdningsavfall og lignende næringsavfall: 55 % skal materialgjenvinnes i 2025, 60 % i 2030 og 65 % i 2035.
  • Emballasjeavfall: 65 % skal materialgjenvinnes i 2025 og 70 % i 2030. Det er stor variasjon for ulike typer emballasjer: 30 % materialgjenvinning for treemballasje i 2030 til 85 % for emballasje i papir og papp samme år. For plastemballasje er det enighet om et mål for 2030 på 55 %.

Kilde: Avfall Norge

Sentrale lovverk som regulerer avfallsbransjen

Forurensningsloven: Skal verne ytre miljø mot forurensning, redusere eksisterende forurensning, redusere mengde avfall og å fremme bedre behandling av avfall. Loven skal sikre at forurensning og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivsel eller skade naturen.

Avfallsforskriften: Skal bidra til å forebygge og redusere miljøproblemer, hindre forsøpling, og sikre høy grad av gjenvinning når ulike produkter ender som avfall. Trådte i kraft i 1999.

Byggteknisk forskrift (TEK17): Skal sikre at byggetiltak planlegges og gjennomføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi.

I tillegg til lovverket har Klima- og Miljødepartementet utarbeidet en egen stortingsmelding som tar for seg avfallspolitikkens rolle i en sirkulær økonomi: Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi.

Før var avfall først og fremst sett på som et problem som måtte håndteres for at det ikke skulle komme på avveie og forurense det ytre miljøet. I dag er avfall en viktig ressurs som må bearbeides og utnyttes. Det jobbes kontinuerlig for å utvikle måtene vi utnytter ressursene i avfallet på. Både gjennom materialgjenvinning (at avfallet foredles til en råvare som kan benyttes i produksjon av nye produkter), og forbrenning (avfallet brennes og at energien som oppstår utnyttes til å produsere lys og varme). Avfallsbransjen spiller en viktig rolle i den sirkulære økonomien.

Det handler om å ta vare på og utnytte ressursene ved å bruke de igjen og igjen. Et velfungerende avfallssystem handler også om å sørge for at avfall ikke ender opp som forsøpling. Målet er å produsere mindre avfall, samtidig som ressursene utnyttes bedre og at miljøgifter tas hånd om. Avfallsbransjen i Norge sørger for at nærmere 12 millioner tonn avfall blir samlet inn, behandlet og gjenvunnet årlig.

Hvem har ansvar for avfall fra husholdninger?

Det er kommunene som har ansvaret for at innbyggernes avfall blir samlet inn på en god måte. Mange steder samarbeider flere kommuner om renovasjonstjenestene gjennom å etablere interkommunale avfallsselskap. Alle husstander betaler et renovasjonsgebyr til sin kommune. Renovasjonsgebyret skal dekke kostnadene kommunen eller renovasjonsselskapet har ved å hente avfallet, behandling av avfallet, bruk av returpunkter og gjenvinningsstasjoner. Det er ulike modeller for hvordan renovasjonsgebyrene i Norge er utregnet. For eksempel koster det ekstra i noen kommuner å levere avfall på gjenvinningsstasjonen, mens i andre kommuner er dette allerede betalt for gjennom renovasjonsgebyret.

Hvilke ordninger har kommunene?

Hvem har ansvar for avfall fra næringslivet?

Næringsavfall er avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Dette inkluderer også skoler og barnehager. Her er det ikke kommunen som har ansvaret for å samle inn avfallet, tvert i mot er det konkurranse om næringsavfallet. Det er virksomheten selv som er ansvarlig for å legge tilrette for kildesortering og inngå avtale med et avfallsselskap som kan hente og behandle avfallet deres. Derfor kan det ofte være stor forskjell på hvordan man sorterer avfallet i en bedrift eller på en skole og ellers i kommunen. Virkesomhetene må også forholde seg til lovverk innenfor avfallsområdet, som forurensningsloven og avfallsforskriften.

Produsentsansvaret og returselskaper

Noen avfallstyper har en egen produsentansvarsordning. Det betyr at det er produsenten som har produsert en vare som har ansvaret for at kostnadene med å samle inn og gjenvinne varen dekkes. Det finnes blant annet produsentansvarsordninger for emballasje, elektronikk, batterier, biler og dekk. Produsentansvaret forvaltes av ulike returselskaper. Disse er non-profitselskaper som har det praktiske ansvaret for at ulike typer avfall samles inn og gjenvinnes. Myndighetene godkjenner hvem som har tillatelse til innsamling og gjenvinning av avfall, og setter mål for innsamling og gjenvinning. Returselskapene må årlig rapportere inn resultater til myndighetene. Ordningene skal bidra til forsvarlig behandling og høy materialgjenvinning. Gjennom medlemsskap i et returselskap tar bedrifter ansvar for at emballasje og varer de setter ut på markedet blir samlet inn og behandlet på best mulig måte.

“Gjennom hele menneskets historie til nå har det vært for få folk og for mye natur. Naturen måtte bekjempes og temmes, og den var en konstant trussel mot det lille menneskene hadde klart å bygge opp. Nå er situasjonen omvendt. Det er for mange mennesker og for lite natur, og naturen må aktivt beskyttes for å ha en sjanse. Det moderne velstandssamfunnet overgår alle andre kjente samfunnstyper på en rekke områder, men kanskje mest av alt på nettopp det området innbyggerne helst vil slippe å tenke på, altså søppelproduksjon. ”

Thomas Hylland Eriksen, sosialantropolog og forsker